Romarheims

Idrettskonkurranse for døve!

2010-05-22T13:30:00.000-07:00

Vi er på ekstraordinært styremøte på døveskolen Antsirabe. Eneste saken er utvelgelse av entreprenører som skal gjennomføre full rehabilitering av døveskolen. For at arbeidet skal være unna i løpet av de 3 mnd elevene har ferie, må de ha ulike entreprenører. Her er 3 hus som skal ordnes,derfor skal det velges ut 3 ulike entreprenører.

Entreprenør Lanto og Mme Jeannette, rektor, i ivrig diskusjon!

Nå skal vi finne ut hvem som har de beste forutsetningene

for å gjøre jobbene! Det var spennende å være med på, og

se til at utvelgelsen gikk rett for seg!

På veien bort til møtelokalet fikk vi se og vite at det var idretts turnering på gang. Elever fra de fleste døveskolene i landet, var kommet for å delta!

Her er en gjeng stilt opp, klar til avspark??????

Heiagjengene er på plass!

Denne gjengen vet godt hvem de skal heie på!

Men spillerne må jo ha litt oppvarming først - og litt oppmuntring og inspirasjon fra treneren!!!!!!!!!! De e ganske "proffe". De har i alle fall ikke lært av Brann!!!!

De to fremste heierne her, er fra Antsiranana. De var jeg sammen med i mars, da jeg besøkte skolen der.

I bakgrunnen er noen elever fra AKAMA, i Tana. med Mandimby helt til høyre.

De yngste skal begynne! Det er to sammensatte lag, både jenter og gutter spiller, og de er elever på ulike skoler.

Driblingen er godt i gang! Dette ser det ut til at de takler!

De er flere som kan vise gode taklinger!

Disse døve barna oppfattet ikke alltid når dommeren blåste i fløyten, derfor måtte han av og til løpe etter de som skulle stoppes for frispark eller andre uheldige situasjoner. Men de hadde det tydelig veldig kjekt!!!!!!!

Så er det de store jentene sin tur!

De er klar!!!

De måtte visst ha en diskusjon til først! Litt oppvarming har de tatt mens den andre kampen pågikk!

Her er Adeline, som ser noe betenkt ut!

Hun er svært flink å springe, har vært med i løp i Kina! Så hun kan nok løpe fra de fleste av motstanderne!

Motstanderne ser mer overbevisende ut!

Kampene gikk greit! Noen lag vant og andre tapte! Men barna/ungdommene hadde det veldig kjekt. De var sammen en hel uke. Hadde mange ulike tevlinger.

Dette er en årviss samling, som flytter seg fra skole til skole, rundt på alle døve- skolene.

Avskjed, besøk og avreise fra Madagaskar!

2010-05-15T13:33:00.001-07:00

Det er siste uken vi er på Antsirabe, før vi skal dra til Antananarivo (Tana), hovedstaden på Madagaskar, for å ta fly hjem til Norge.
Er med på andaktsamling for ansatte på tunet, torsdag morgen. Det er Voahangy som har ansvar denne morgenen. Eliane, hushjelpen vår er også her i dag. Vi synger salmer, mange fine stemmer! og Vohoangy leser og ber. Etterpå forteller hun at vi skal reise til Norge om noen dager. Da er det noen som foreslår at vi må synge en sang, spesielt for oss.

Sangen de velger handler om å møtes i himmelen og at det der vil dreie seg om å prise Jesus! Det var en flott hilsen å få med på vegen!

Velo, hushjelp hos oss i 3 år, fra 1983-86, var på besøk en dag. Hun har vært ansvarlig for internatet på en blindeskole siden -86. Skolen blir drevet av den lutherske kirken (FLM). (Staten har ingen skoler for blinde.)

Var kjekt å treffe henne igjen, og å kunne snakke litt med henne! Hun snakker bare gassisk, så det har ikke vært enkelt å kommunisere med henne tidligere. Men nå har hun lært litt fransk, og vi har lært litt gassisk!

Christian og Mme Jeno Isabelle er på avskjedsbesøk! Mme Jeno er leder
for FLM sine skoler, som der er rundt 260 av. Christian er sjåfør. De er noen av dem som Nils har jobbet mye sammen med, og vært på mange turnèer med!

En dag ringte Mamisoa, leder for prosjektet Nils jobbet i. Han spurte om vi var hjemme søndagettermiddag/kveld, for noen av kollegene ville komme på besøk til oss. Vi skulle være hjemme, så det var greit! Vi ventet på Nils sine kolleger hele ettermiddagen, men ingen kom. Kl. 17.30 ringte Mamisoa og spurte om vi var klar for å spise ute, på "Chez Jenny" kl. 19. Det var han, familien, Ndrina og Clarisse, som skulle være med. Kl. 18.45 ringte han igjen og spurte om det var greit å gå på hotell "Les Thermes" i stedet. Vi skulle jo ut, så det var det samme for oss.

Da vi kom dit, traff vi Mamisoa og familien, Clarisse og Ndrina. Det var kjekt å treffe dem! Men det var rundt 50 personer i tillegg til dem som også ventet på oss på hotellet! Vi ble veldig overrasket!

Mamisoa var ansvarlig for et kurs om integrering av døve og blinde, på dette hotellet fra mandagen av. Mange av deltakerne var kommet søndag. Der var representanter fra mange av FLM sine skoler, som lærerskolen, døve-og blindeskolene, andre skoler. Vi kjente mange av disse fra vårt arbeid! Kjekt å få ta avskjed med dem alle! Vi fikk avskjedsgave og takk for den tiden vi hadde vært der og arbeidet i prosjektene. Nils måtte også holde tale, og Arild oversatte til gassisk.

Etter festen på hotellet er Mamisoa, familien, Clarisse og Ndrina med oss hjem. Det er alt seint på kveld, så de blir der ikke lenge, men vi får snakket litt sammen, og det var gaver i "omløp"!

Kvelden etterpå kommer noen rektorer fra døveskolene innom. Her er Lucie, rektor i Morondava, Diamondra, rektor i Antsiranana, rektor i Mahajanga, og en lærer fra skolen i Morondava. Vi har vært på besøk på alle disse skolen, noen flere ganger. Vi har truffet rektorene i mange ulike sammenheng.

Her ser vi på bilder som ble tatt på den siste turen til Antsiranna, da vi også var på pick nick til stranden sammen med alle elevene. For mange av dem var det første gangen de så havet! Det var en fantastisk flott opplevelse!

Mme Arlette, som er leder for kvinneforeningen i Antsirabe kirke, hadde sagt at hun ville ha noen med seg på besøk til oss tirsdag ettermiddag. Vi hadde noen kjeks og en flaske Cola, som vi ville dele med dem. Forstod det slik at det var 4-5 som ville komme. Da vakten ringte fra porten, sa han at en dame spurte etter meg. Hun kom til avtalt tid, tenkte jeg. Da jeg kom opp til porten stod der ikke bare 1 dame, men 15! Så kjekt! Her kom damene fra kvinneforeningen! Noen hadde jeg truffet i fattigskolen, i opplæring av unge jenter, utdeling av mat til fattige! Damer som jobber frivillig, dag etter dag.

Jeg beundrer deres innsats for de aller fattigste!

Det står stor respekt for det de utfører!

De sang og ba, leste et ord fra Bibelen, og takket for arbeidet vi hadde gjort i deres prosjekter, takket for at vi bryr oss om det arbeidet de gjør! Jeg blir ganske rørt, for det er ikke alltid jeg ser jeg får gjort så mye, men vår tilstedeværelse betyr mye for våre gassiske medarbeidere! Det både sier de og viser de!

Og så sang de samme sang som ble sunget på morgenmøtet for arbeiderne på tunet! Det er flott å ha samme troen på Jesus Kristus som disse medarbeiderne har. Vi merker det å ha samme tro, det binder oss sammen på en spesiell måte. Og i en avskjeds situasjon, der det er høyst usikkert at vi noen gang vil treffes igjen, så har vi troen på å kunne møtes i himmelen hos Jesus en gang! Det ble litt lite med kjeks og med Cola til alle, men hva betyr det???? Vi ble rørt over deres engasjement og de var glade for å få besøke oss! Tradisjonen gasserne har om å besøke folk i ulike situasjoner, som å ta avskjed, oppleves som en utrolig flott skikk, som rører en!

Onsdag formiddag skal vi reise til Tana. Jeg "måtte" bare innom "Atelier Agnes", senteret for opplæring av fattige jenter, som ikke har fått gå på skole før! Jeg ville ta avskjed med dem og gi fra meg strikkepinner, nåler, tråd og målebånd, som jeg ikke lenger har bruk for.

På Madagaskar bruker de for det meste bare 2 strikkepinner. Jeg ville lære dem å bruke rundpinne også! Arlette visste hvordan en kan bruke rundpinne i stedet for 2 strikkepinner. Hun hjelper dem nok underveis!

Var også med Arlette innom i klassen for alfabetisering. Disse barna kommer fra fattige familier. Mange av dem har ikke fødsels-
attest, er ikke registrerte i folkeregister og har ingen rettigheter i landet. Her får de lære å lese og skrive. Det blir skaffet attest til dem og de får hjelp til å komme over i statlig skole! Frivillige fra kvinneforeningen driver denne skolen.

Ei av jentene, som er veldig glad for å lære å lese og skrive.

Før vi reiser til Tana, må vi også besøke Akanisoa, FLM sitt barnehjem i Antsirabe. Bare noen få av de 21 barna/ungdommene, som bor der, er hjemme. De andre har undervisning rundt om på ulike skoler. "Akanisoa" kan oversettes med "Det gode redet". De viser de er takknemlige for å få være der. Alle kommer fra fattige familier, har mistet en eller begge foreldrene. De er alltid smilende og blide, og gir uttrykk for at de har det veldig godt. På spørsmål om hva som var det greieste med å bo på Akanisoa, svarte noen: Å få spise seg mett hver dag! Når vi er syk blir vi tatt til lege og får medisin så vi blir frisk! Vi får gå på skole! De mest basale behovene blir dekket - og mye mer!

Må skrive hilsen i gjesteboka, som flere ganger før!

Mme Berthe var lei seg for at hun ikke hadde fått med seg at vi skulle reise nå. Jeg har sagt det, men hun tenkte det ikke ble før til sommeren!

Vi er samlet til 10 kaffi på tunet, slik vi prøver å gjøre hver dag, når det passer slik. Margot, Nils og Anne Karin. Vi er klare til å reise rett etterpå, så Margot har sørget for kaffi og rundstykker til oss!

Guri og Per Ørjan er også med på 10 kaffi.

Så er vi kommet til Tana og Mme Lalao er kommet for å ta farvel! Hun sier hun kommer til å savne oss, så det får vi ta med oss!

Borti gaten sitter noen skomakere på et hjørne.

De skjuler seg bak en parasoll i det sterke sollyset. De sydde en sko for meg. Jeg betalte for flere timers arbeid - så jeg fikk lov å ta bilde av dem. Hun som sydde skoen ville ikke se opp! De er alltid smilende og blide når vi går forbi. Vi sa adjø til dem også!

En kveld passet det å spise middag sammen med Mme Noro på restaurant. Det er så koselig å snakke med henne! Kjekt at hun hadde arbeid i Tana akkurat nå, ellers bor hun i Fianarantsoa, der hun også har sitt arbeid.

De siste som kom innom til oss, var Rija og familien. Vi hadde ikke fått hilse på konen og sønnen før - og han ville så gjerne vi skulle få treffe dem!

Vi spiste kvelds i restauranten. Lolona laget i stand mat og serverte oss. Hun har vært hushjelp hos mange norske familier, før hun begynte i restauranten på Isoraka sist høst. Hun synes det er stor forskjell på jobben nå og før - kanskje hun ønsker seg tilbake til enklere forhold?

Så er måltidet over! Om 2 timer er vi klar for å dra til flyplassen. Neste kveld vil vi være på Flesland!

Vi kom hjem 24./25. april 2010

2010-04-26T11:51:00.000-07:00

Vi landet på Flesland til rett tid, kl. 22.30, med flyet vi hadde bestilt plass på - midt i disse "oske-tider"! Flyreisen gikk utrolig bra, alle flyene var i rute, det var stilt og fint i luften! kanskje asken fra Island hadde renset luften? Hvem vet!

Det var kjempekjekt å komme hjem - og bli møtt av Gert Erlend, Maria, Erlend og Johan på flyplassen. Avinor budre holdt vindusrutene rene, så bildene fra innsiden ble tydeligere! men de så vi kom, så var det bare å vente på bagasjen!

For første gang i historien var vi blant de første som fikk alle kolliene og kom oss ut i ankomsthallen! Og der stod ungene og smilte!

Så måtte vi innom mamma, selv om klokken var blitt 23.30! Hun var våken og ventet at vi kom! Vi stod bare i gangen, men så kom Ingunn og Hans - og plutselig "dukket" også Anne opp! Kjekt å treffe dem alle sammen.

Klokken var 00.30 da vi kom hjem. Det var gjort fint i stand til oss, og det føltes godt å komme hjem.

Neste morgen, søndag, var vi klar for å treffe familie og venner på bedehuset. Kalle ledet møte.

Ole Jørgen spilte og hadde opplegg for barna.

Audun Hjellvik talte,

og i forsamlingen var familie, slekt og venner! Det var godt å være sammen med dem alle!

"Bedehuskaffe" Hadde vi hos Gert Erlend og familien.

Og til middag kom mamma, Sindre, Elisabeth og Jens på besøk til oss.

Om kvelden var Magne Normann, Solveig og Kalle innom!

Vi hadde en fin dag, og koste oss!

Selv om vi nå er hjemme igjen, har vi mye mer å formidle fra opplevelser på Madagaskar. Regner med at det ennå vil bli en del på bloggen vår, så bare følg med!!!

Utdeling av klær og dåp i kirken Antsirabe 11. april

2010-04-23T08:47:00.000-07:00

Det er fredag og kvinneforeningen er ferdig med å dele ut mat til fattige og trengende, voksne og barn. Hver fredag koker de ris, kjøtt og grønnsaker og deler ut til rundt 100 personer.

Nå er de akkurat ferdig med å vaske opp kjørler og kar - og så er de samlet igjen! Denne gangen for å dele ut klær til de 25 barna, som foreldrene har meldt opp til dåp på søndag!

Barna, som er mellom 1 mnd og 8 år, er klare og forventningsfulle!

Disse 3 jentene er søstre og alle skal døpes søndag 11. april.

Ikke alle som var påmeldt kom til denne samlingen.

Vi har fått en del barnetøy, som er gitt til fattigarbeidet på Antsirabe. Nå blir de ulike posene funnet fram og Arlette, lederen for kvinneforeningen, begynner å dra opp det ene plagget etter det andre, for å finne noe som passer til det enkelte barnet!

Hun synes alltid det er spennende å være med på!

De andre i kvinne foreningen følger godt med på det som skjer!

Denne jenta får ennå mat fra mammaen, slipper å bekymre seg for noe! Men mammaen har ikke mye å "rutte med"! Vi treffer dem på byen hvor de tigger. Mammaen har fått litt brød av oss.

Hun er blitt kjent med kirken gjennom arbeidet der, og nå vil hun at barnet på ett par måneder skal bli døpt!

Her får ei av de 3 søstre, (på bildet over) prøve et lyst fløyels skjørt, som hun kan bruke i kirken på søndag! Det passet akkurat!

Ei mamma prøver å gi barnet sitt, på et par måneder, litt mat. Hun "godsnakker" litt med barnet! Dama ved siden av virker betenkt. Mange minner kommer sikkert opp i hennes tanker. Da det var dåp i kirken i november, ble hennes eget lille barn døpt! Så ble barnet sykt, og døde like over nytt år. Nå stiller hun opp for å hjelpe de andre mødrene med sine barn!

Til den minste av de 3 søstrene, ble det funnet en blå liten kjole!

Hun vegrer seg litt for å ta den på!

Disse 2 søstrene bor med bestemoren sin. Faren kjenner de ikke og moren er plutselig "forduftet"! Bestemoren tar ansvar for å¨få barna døpt. Hun er også blitt kjent med kirken gjennom matutdeling og opplæring. Jentene går på alfabetiseringskurs, får lære å lese og å skrive.

Det var ikke klær i posene, som passet til alle barna, så det må bli ordnet med klær til de andre på lørdag.

Så er søndagen kommet og de barna som skal døpes, går fram selv, eller bæres av foreldre eller andre.

I kirken er det lagt opp slik at 2 barn blir døpt om gangen, med en prest på hver sin side av koret.

Medlemmene i kvinneforeningen hjelper til under dåpshandlingen. De er sammen med foreldre og barna og viser dem til rette. Noen av barna bæres til dåpen av damer fra kvinneforeningen.

Det er en høytidelig stuund!

Men ikke alle barna er like fornøyde!

En kry far med jenta si!!

Så er barna døpte, og de voksne er glade. En fantastisk flott opplevelse! Få være med å bære barn fram og overgi dem i Guds varetekt!

AKAMA - døveskolen i Antananarivo

2010-04-21T09:19:00.000-07:00

Disse guttene holder på å skrive tallrekke med partall etter hverandre!

De er ganske ivrige! Læreren var gått ut for å hjelpe ei jente, men de "henger i".

Vi er på AKAMA, som er forkorting for Akan`ny Marenina Antanarivo. Den lutherske kirken på Madagaskar, sitt Døvesenter, som ligger i hovedstaden.

På skolen er det over 150 elever, og disse er blant de yngste.

Det er så kjekt å møte de meget ivrige elevene!

Elevene i denne klassen skal også skrive på tavlen, og venter på tur.

To timer i uken har alle på AKAMA formingsaktiviteter. Det trives de godt med, om de er store eller små.

I dag er det klipping og liming som er oppgavene!

Noe må en finne på med mens en venter! Er jentene for stor til å disse, synes du? Det ser ut som de har det bra! Du skulle bare prøve hvor kjekt det kan være!!!!

Benjamin er døveprest. Han reiser rundt om og besøker voksne døve, som er ferdig med skolegang. Han oppsøker landsbyer, og treffer mange ganger på døve barn, som ikke har fått undervisning. Ikke alle vet at døve barn kan få opplæring. Da forteller ham dem om mulighetene de har, også som døve! Innimellom reisingen, underviser Benjamin i kristendom på døvesenteret i Antananarivo.

Her er Adeline, blid og fornøyd, i en kristendomstime hos Benjamin.

Adeline er veldig flink i sportsaktiviteter. Var med til Kina på konkuranse i 2008. Hun har oppnådd å få gullmedalje!

Zanahary og Mandimby arbeider men informatikk. Begge foreldrene og søster til Zanahary er døve. Rektor forteller at det er flere elever som har døve foreldre.

Mandimby tok baccalaurial i fjor og er den første døve som har klart det! Hun har egentlig avsluttet skolen på Akama, men går der for å lære engelsk og data. Hun håper på at noen kan sponse henne, så hun kan få studere ved universitet i utlandet. Begge foreldrene til Mandimby er døde, og hun har ikke familie som kan hjelpe henne.

På formingsrommet har ei strikking i dag.

Lærerne her, Lolona og Lala, er begge døve. De koser seg når de er på forming! Hadde med noe garn og strikkepinner, fra Dale fabrikker. Det ble godt mottatt!

I bakeklassen holder de på med tebrød til goutè.

Endrissa gjør sin flid med kakene!

En døv som "oversetter" til tegnspråk, det som læreren underviser om.

Vi er inne i eldste klassen. Der er bare 2 elever i år, og begge er jenter.

Guttene faller av undervisningen etterhvert!

Men jentene ser ut til å klare seg bra!

Tredje siste året er det 2 gutter i klassen! En får jo bare håpe at de ståt på noen år til!

Fjerde siste året er det faktisk 3 gutter!

Nå er kakene til Endrissa ferdige - og hun er klar til å servere dem til rektor, Jules, Mme Jeannette og meg! Vi har vært innom de aller fleste klassene på skolen. Koselig! Kjekt å se mye bra arbeid!

Vi snakker om hvorfor så mange er døve i samme familie. Rektor Jules har tanker om at noe kan skyldes arvelighet. Men ca 90% er blitt døve etter ørebetennelse eller barnesykdommer, og dårlig eller ingen behandling av disse. Foreldrene er veldig fattige, og har ikke penger til å gå til lege når barna er syke!

Den gassiske stat har få tilbud til de døve barna.

Pick nick med døveskolen i Antsiranana

2010-03-22T11:50:00.001-07:00

Jeannette, som la tilrette for at jeg skulle få besøke døveskolen i Antsiranana, (eller Diego, som er det franske navnet), mente at jeg måtte besøke den stranden Diego er kjent for! Men det var litt vanskelig å "rive seg løs" fra skolebarna. Derfor ble det til at jeg lovet å betale for en buss, slik at alle elevene kunne få være med på stranden! Jeg ville jo ikke være alene på stranden!

Så kom bussen, en fredag morgen! Vi var rundt 30 personer som skulle være med. Var her plass nok til alle? de trodde nok det var trangt om plassen, for jeg måtte gå inn først, slik at jeg i allefall fikk plass!

De andre ble stablet litt oppå hverandre! Og rektor Diamondra organiserer! Jeg hadde det skikkelig bra!

Her har Emma fått Eucelice på fanget!
Middagen er ferdig kokt og medbrakt!

Her ligger stranden! Nydelig, ikke sant!

Men før vi inntar vannet, må vi ha litt formiddagsmat, pariserloff med banan! Deilig!

Flere av barna hadde aldri settt havet før! De var veldig spente på hva dette var for noe! Noen begynner med å leke litt i sanden, mens andre skynder seg ned til vannet!

Her er bilde av Fidison. Han er den yngste, 5,5 år, og skeptisk til vannet!

Fidison, Berangere og Alde våget seg ikke ned på stranden engang.

Alde 7 år.

De satt alle 3 på trappen, der bagasjen stod. Da jeg så det, gikk jeg opp til dem, snakket litt med dem, og tok Alde i en hånd og Fidison i den andre. Jeg hadde vært på skolen i flere dager, og syntes jeg kjente dem litt. De tok meg i allefall i hånden, og gikk sammen med meg nedover. Jeg var spent på hvordan de ville takle det! Da de kom ned til stranden, gikk de utover med alle klærne på! Noen av de eldste elevene kom imot oss, og kledde av kjole og skjorts - og ungene fortsatte utover!!!

Snart kom vi ut til dem, som allerede var i full gang med bading og skvetting på hverandre! Heldigvis tok det ikke lang tid før Fidison og Alde slapp hånden min, og gikk med vennene sine! Jeg syntes det var utrolig greitt!

Berangere satt fremdeles på trappa, og synes ikke å interessere seg for vannet eller stranden. Jeg gikk opp igjen en gang til. Snakket litt med henne, og tok henne i hånden. Jeg ble veldig overrasket da hun gikk med meg. Berangere er 13 år, og kom til skolen i oktober 2009. Hun har ikke hatt noen utfordringer hjemme, de 13 årene før hun kom til skolen. Hun går dårlig, er redd for mye, våger ikke, osv. Men nå gikk hun med meg! Jeg var ganske stolt og spent på hvordan det kom til å gå! Vi nærmet oss vannet. Berangere begynte å gå senere, men gikk! De store kom løpende imot oss, begynte å skvette vann, hujet og ropte! Jeg prøvde å holde dem unna, var redd de ble litt for voldsom for Berangere. Vi sette oss ned i vannkanten, plasket litt og etterhvert ble hun mer og med vågsom! Men det var kjekt! Da hun til slutt gikk sammen med de store medelevene sine, hang rundt halsen på dem mens de svømte og plasket i vannet, var det en fantastisk opplevelse for meg!!

De store har det bra, men begynner å bli sultne! Maten blir funnet fram.

Jeannette og Diamondra er klar for mat!

Sitter inntil en husvegg og er ganske fornøyde!

Og guttene får servering på medbrakt sivmatte! Dette er deilig! Høne, ris og lauka!

Etterpå må vi ut i vannet igjen! Må nytte tiden ved havet!

Vi har det godt alle sammen!

Om ikke en er uti vannet hele tiden, er det alltid noe å ta seg til! Heldigvis hadde guttene fotball med!

Her leker Berangere og Christina sammen i sanden. Det lyser av Berangere! Hun har det bra! Men så har hun tatt et stort skritt i retning av å våge! Kjempebra!

Men tiden går og snart er vi hjemme på tunet igjen. Bussen har sett oss av et stykke unna, for veien var så dårlig at de kjørte en omvei, og vi gikk siste stykket!

Dagen hadde vært en flott oppleving for all! Kanskje størst for meg!!!!????

Døveskolen i Antsiranana

2010-03-22T11:50:00.000-07:00

Antsiranana - den nye døveskolen ferdig des. 2009!

Tenk så flott at jeg fikk komme hit på besøk! Jeannette, den nasjonale lederen for kirken sine døveskoler, arrangerte denne turen i mars for at jeg skulle få mulighet til å være med, før jeg avsluttet arbeidet på Madagaskar.

Som en del av gjerdet rundt skolen, ligger kirken. "Mahatsara" heter den. Det betyr "blir bedre". Nå har de stengt inngangsdøren med en planke. Ny inngangsdør på andre siden, ute på gaten. Det er bra, for når det er gudstjeneste, kommer mange med "bodene sine" for å selge forskjellig. Det ble en skikkelig markedsplass inne i skolegården. Barna maste om penger til å kjøpe for, ett stort press for dem!

Den yngste, Fidison, 5,5 år, ble fort venner med meg! Han kom til skolen for ett år siden, sendt med buss, med merkelapp på hvor han skulle settes av! Bussjåføren kjørte ham helt til skolen!

Alda er 7 år. Ei blid og fornøyd jente, som bor hos besteforeldrene, ikke langt fra skolen.

Bestefar fulgte henne om morgenen, og hentet ettermiddag.

Christina og Christophe har gått på skolen ett par år, går i klasse med Fidison og Alda.

Dany er den eldste. Han har vært elev ved døveskolen i Antsiranana siden oppstart i 1997. Han er ferdig på skolen, og skulle gått på yrkesskole, men det er for langt å reise bort. I stedet bor han på skolen og lærer forskjellige ting. Blant annet var han aktiv med de som bygget den nye skolen.

I skolegården er det ganske tørt, men de har mange fine bed, og fine blomster, som kvikker opp!

Hver skoledag begynner med andakt og sang. I dag er det Perline, som forteller om "De 10 spedalske", som alle ble friske, men det var bare en som kom tilbake og takket Jesus.

Ungene følger godt med - læreren er veldig entusiastisk og får barna med seg!

Alle elevene er med på sang!

Ziko har vært hjemme og vært med på okseorfring! Han synes ikke noe om det, men våget ikke å si fra! Her legger han ut om hvordan det foregikk og hva som var forventet av ham. Men han tror på Gud, og tror ikke at en må ofre okser for å tilfredsstille Gud! Han spiste ikke av offerkjøttet og familien trodde han var dårlig i magen!

Her er vi inne i yngste klassen og har sangleker. Tenkte å lære dem "Hode, skulder, kne og tå", men kom ikke på avslutningen på den sangen! men det ser ikke ut som det gjør noe! Alle er aktive og med!

Alle guttene hjelper til med vannbæring! Ikke innlagt vann i det nye huset!

Berangere våger så vidt å se opp - og smiler! Brukte lang tid på å bli kjent med henne! Hun kom til skolen i oktober 2009, 13 år gammel, og bruker lang tid på å finne ut av ting! Var ikke vant med å gjøre noe hjemme, ikke bevege seg særlig en gang! Nå er både voksne og barn ivrige etter å lære henne mest mulig! Språket er det viktigste, men også det å kunne gå, ta seg fram, gripe fatt i noe - og mye mer, trenger hun å lære! Smilet hennes er nydelig oppi det hele!

Emma har funnet seg kritt og tegner blomster på trappekanten!

I denne klassen jobbes det med brøk! Kan ikke huske at vi regnet det så tungvint som dette, men det er jo noen år siden!!!!!!

Læreren underviser om poler, batteri og strøm. Elevene følger godt med, men så skal de ha eksamen i juni også!

Alle vil svare på spørsmål!

I friminuttet er det viktig å fortelle de andre om sine opplevelser! her går det på tegnspråk og kroppspråk!

Plutselig er det smilende gutt på trappen! Han bruker tegnspråk, er tydelig kjent med de som har friminutt! Gutten er døv og 11 år. Foreldrene bor langt unna! Han bor hos tanten sin, like ved skolen, fordi han skulle få gå på skole. Men tante har bruk for ham, for å skaffe inntekt. Nå sitter han og selger noe for henne! Han viser med hele seg at han ville vært sammen med de andre barna!

Jeannette har noe spennende i vesken sin! Alle barna følger ivrige med på det som skjer!

To gode venninner!

Diskusjon i skolegården!

Perline, Diamondra, Jeannette med flere er på vei for å ta bussen til byen.

Farimbona, stor byskule der døve og blinde elevar blir inkluderte.

2010-03-15T11:14:00.000-07:00

Farimbona!
Dette er ein stor, gamal skule som ligg i sentrum av Antsirabe.

Der er elevar på alle klassetrinn frå førskule t.o.m. lycèe. Der er mange bygningar, og ei gate går midt gjennom skuleområdet. Difor har det blitt byggt murar som skal skjerma mot gata på begge sider. Skulen er plassert mellom dei to katedralane på Antsirabe.

I ProVert er eit av satsingsområda, inklusjon av døve og blinde elevar i vanleg skule. Desse gruppene har enten hatt spesialskular eller dei har fåe tilbod om undervisning. No ønskjer ein å betra tilbodet, dette går m.a. på å tilretteleggja for at dei kan gå i vanleg skule. Det vart derfor inngått avtale om å få igang inklusjon av ei gruppe døve og blinde elevar på ein skule i Antsirabe der det ligg store spesialskular. Valget fall på Farimbona. Dette var eit godt valg, ein svært dyktig og entusiastisk rektor, Mme Hanitra. Melle Heri sørgjer for at alle papir vert underteikna.
Det var ein fornøyelse å vera på besøk i klassen der dei døve var inkludert. Der var tre lærarar i klassen. Alle tre var aktive i undervisninga. Det såg ut til at alle elevane tykte at den nye klassesituasjonen var spanande. Dei høyrande elevane var blitt flinke til å forstå og bruka døvespråk. Det vart spurt om nokon av elevane ville koma fram til tavla og be bordbøn før dei fekk pause med litt mat. Mange meldte seg, og tre elevar fekk koma fram. Desse bad og brukte også døvespråk.

Lærarane driv personleg veiledning både for døve og høyrande elevar.
Når ein skule vert med i ProVert vert det viktig å rydda opp både ute og inne. På Farimbona hadde dei ein heil dag då heile uteområdet vart ordna. Dei laga nye plenar, rydda i blomsterbed, bar bort rusk og rask og alle var engasjert.

Inne vart golva kosta, og i nokre klasserom vart golva "vaska" med blad av ein eller annan plante. Elevane la desse på golvet, trakka oppå og "dansa" avgarde.
Utafor veggane vart det rydda i blomsterbed.

Dei laga nye plenar. Då spadde dei torver andre stader og la ferdigplen. Godt å ha sterke ungdomar som kan ta eit tak. Det vart også lagt plenkant rundt heile basketball og volleyballbana. Så skulle murane rundt skulen ordnast, men til dette arbeidet måtte ein ha fagfolk.
Det blir spanande å sjå korleis dette utviklar seg. No er ein igang med å laga til eit leikeområde for dei minste elevane. Så skal ein byggja to overbygg der elevane kan sitja i ly for både sol og regn. Det er viktig at både elevar og lærarar er motiverte for det "nye prosjektet", og slik ser det ut til å vera.

En tur i Antsirabe by

2010-02-22T10:30:00.000-08:00

Antsirabe by, ein storby på Madagascar, men liten i forhold til Antananarivo. Men som i hovestaden er her allèar med zaccaranda, nydeleg! Her er eit vatn rett framfor Ranomafana. Der knausar dei gamle flotte badebygningane framleis. Dei har fått seg ein liten oppshining. Det kan ein ikkje seia om vatnet. Det er nesten gjengrodd av plantar. Dei blomstrar fint, men det er på grunn av forurensnigen.

Langs dette vatnet, spring det framleis fram varme kjelder. Det er mange gassarar som vaskar seg der, eller som drikk av vatnet. Det skal vera så helsig.

Det har vore ein del opprensking i denne byen siste tida. Byen er blitt "Ville de l'eau". Det gjenspeiler seg i sementkarmane rundt dei store trea i innkjørselen til byen. Desse er malte bål og kvite på eine sida av gata, på andre sida er dei malte raude. Der reklamerer dei likegodt for øl.

Kan ikkje seia at det er noko vakkert syn når ein ser bortgjennom gata og det er blåe "dekorasjonar" på eine sida av gata, og raude på andre. Tenkjer då på visse byar i Norge der det har vore på tale at enkelte foretak skal få reklamera mot at dei har visse service oppdrag. Desse kan ta lærdom av Antsirabe.

Men det ser ikkje ut til at pousse-pousse kjørarane bryr seg noko særleg om den nye opprustninga. Dei trekkjer på folk som er villige til å setja oppi vognene deira som før.
Ved Ranomafana er det blitt eit nytt parkanlegg. Der er benkar, alle raudmalte og pryda med reklame for øl. I tillegg er det satt opp eindel boder der ein får kjøpa scnaks og drikke. Utover veldane høyrer ein tydeleg at det er mange som har teke til seg for mykje av det siste. Det er blitt eindel uroleg i dette området om kveldane. Dette er i gunn nytt. Tidlegare har stillheten og roen senka seg saman med mørket.

Midt i Antsirabe er ein flott avene, og i enden av den tronar Hotel Des Thermes. Dette er eit flott hotel som nok har sett betre dagar. No er det lite turistar, og dette gjer stort utslag på økonomien.

Til tross for dårleg økonomi prøver dei å halda ein viss standard i oppkjørselen. Der er mellom anna ein flott fontene som er vannbyen verdig. Her er det kaktusen som er blitt strigla.

Her er Hotel Des Thermes
Er det ikkje flott? Her går vi stundom lørdag morgon og badar og kosar oss. Bør helst gjera det før sola blir for sterk. Sist lørdag vart eg grilla, men det gjekk bra likevel. Utruleg kor fort det går når sola er sterk.
Dette var ein liten tur rudt området her vi bur.

Besøk på Fihaonana, jordbruksskolen Vohipeno

2010-02-21T22:35:00.000-08:00

Besøk på Fihaonana i Vohipeno!
Då vi kom , var studentane klare for morgonandakt. Presten som skulle ha andakta, var ikkje komen. Difor begynte dei sjølv med å bønestund og Bibellesning. Dei song også.

Vi fekk omvisning på skulen, og noko av det første vi møtte, var kaffibusken.

Clarisse var med frå ProVert.

Rektor på skulen var i Tana på møte. Difor var det Noely som viste oss rundt. Han er svært engasjert, og han forklarte villig korleis dei tenkte, planlegg og plantar. Dei forsøkjer å satsa på ein del ulike plantar, slik at nokon av dei heile tida kan gje avkastning. Han sa at dei er altfor avhengig av visse plantar. Så kjem det ein syklon, og så er avlinga øydelagt. No prøver dei å fnna plantar som kan klara både tørke og syklon. Bananpalmen er liksom den grunnleggjande. Dette er ein plante som gir frukt heile året, og er difor er svært viktig.
Dei har også eit område der dei tek vare på og prøver å gjenskapa den opprinnelige skogen.

Dei har planta mange slag plantar. Her ser vi ein nellikbusk. Der var ikkje frukt no, men når ein knepper eit blad, vert det god krydderlukt.

Bananpalmer har dei planta mange av i eit nytt forsøksfelt.

Like i utkanten kan ein sjå den opprinnelige skogen. Den er spanande og svært viktig å ta vare på.

Som alltid, friske barn finn på noko å leika seg med. Her har dei funne ei trillebår. Den er svær, men ein kjører og dei andre er passasjear. Men det vart for fristande å sjå på utlendingen som tek bilde, og med eingong inntek dei "fotooppstillingen."

Vakre blomar og blomstrande tre er det mange slag av på Fihaonana.

Brødfrukt er ei anna svært spesiell frukt. Den heng som svære posar oppetter stammen.

Etter ei lang omvisning i sterk varme og ei tom vannflaske, gjorde det godt å få setja seg ned i det nye gjestehuset med eit kaldt glas ananasjuice. Der vart også middagen vår tillaga. Det lukta sterkt av ingeferrot og nellik. Spanande å sjå kva det som vart kokt.

Fihaonana deltek i Det grønne programmet. Ein prøver å finna måtar å ta best mogeleg vare på resurssar og miljø, og formidla kunnskap om dette.

Her har dei konstruert ein kokeredskap til å koka ris i. Dei kokar opp vatnet med ris, set det over i eit skap tilpassa gryta og der veggane er isolert godt, så breier dei over sekkar og anna dekke, og risen er klar når studentane skal ha middag. Dei sparer mykje brensel på denne måten.

Risen er klar til å ausa opp.

Men før det var tid for mat, skulle Ndrina ha ei økt med studentane. Han underviser i "grøne aktivitetar"

Nokre studentar sette seg til å sy, og sjølvsagt måtte Britt ta bilde.

Som alltid finn Nilsen ein plante han har lyst på. Noely var med det same klar til å hjelpa. Han delte ei vannflaske, fylte med jord og planta.
Nokre dagar seinare var planten på plass i blomsterpotte utanfor huset på Antsirabe. Blomstrane var borte, men planten lever, og det vil vel koma nye blomster sjølv om det først blir etter at Nilsen er reist. Det var ein spanande og lærerik tur!

Blindeskolen i Farafangana februar 2010

2010-02-15T02:06:00.001-08:00

I det vi kommer inn porten, ser vi mot det nye gutte-internatet

Der er plantet fine blomstrer.

Det er stilt og fredelig!

Vi blir møtt i porten av lærere og internat personale. Rektor er ikke tilstede, men de andre viser oss rundt.

Noen av ungdommene er ute og går.

En av guttene svarer på en addisjonsoppgave! Det blir helt riktig! Med hjelp av en kuleramme for synshemmede!

Dette bilde av ei europeisk jente hang til pynt i ett av klasserommene.

Læreren oppfordrer til lesing! Ikke alt var skrevet rett på blindeskrift, så hun måtte skrive på nytt og lese det om igjen! Men det gikk bra!

Jentene leser, forklarer og synes å ha det bra!

Vi er i klassen for handarbeid og kunst. Jentene fletter kurver, som de skal selge til inntekt for skolen!

Nils og ene læreren ser på ferdig arbeid!
Det er utrolig fint det de får til! Så det ble solgt både vesker og kuvert brikker i dag!

To av de minste guttene hjelper hverandre å finne veien!

De eldste, som går på videregående skole i nabolaget, er kommet til middag. De forteller at de bor på internatet, men følger vanlig klasse. De har ikke egen lærer på skolen, heller ikke bøker på blindeskrift. Når de kommer hjem om ettermiddagen, hjelper lærerne der dem. De leser leksene for dem og forklarer det som står der. De har ikke hjelpemidler tilgjengelig. Ingen maskin hvor de kan skrive blindeskrift - som de selv kan klare å lese! Når de skal ha eksamen eller prøver, har de en vanlig skrivemaskin, som de kan skrive på - men de er 5 blinde elever, så da må de vente på tur for å skrive eksamens oppgavene! Matte, geometri, er det vanskeligste faget å følge med på!

Inne på ett av soverommene, står middagen klar og venter.

Her er Ndrina i prat med de eldste elevene.

Fattigskolen på Antsirabe 04.02.10

2010-02-04T09:30:00.001-08:00

Er på besøk på Fattigskolen på Antsirabe. Her begynte elevene på skole i oktober. Nå skriver de av lange ord fra tavlen. De skriver på de små tavlene sine, og er ivrig etter å vise hva de får til!

De er 20 elever som har undervisning fra kl 08.30 til kl. 10 om formiddagen. Da kommer neste gruppe på 20 elever, for å få undervisning til kl. 11.30.

Barna er ivrige etter å lære. En og en halv time er nok undervisning for dagen for dem.
Arlette sier at barna er sultne, de klarer ikke å holde seg våken alltid, men ligger framover pulten, for de er trøtt og utmattet. Men de vil gjerne være med og lære!

Dette året har de fått nye pulter på skolen. De er mye bedre å sitte ved, enn de bordene de hadde.

Disse barna er inne i klasserommet.

Utenfor sitter noen barn og venter på at kl. skal bli 10, så de kan få komme inn og lære mer!

Mens de venter, skriver de i boken de har fått!

De viser hva de har lært og at de kan skrive noe!

Ventetiden kan virke lang, men de finner alltid på noe å gjøre!

Her skjekker de ut om leksene er gjort riktig!

Arlette fortalte også om en gutt på 19 år, som hadde mistet begge foreldrene sine. Han holdt på med skolegang og bodde sammen med søsteren sin. Men søsteren kunne ikke fø han lenger, så hun hadde bedt han om å reise sin vei! Så bodde han hos en kamerat, som fulgte han til fattigarbeidet i kirken. Arlette synes synd på gutten. Han leser, og vil gjerne ta Bacc i august. Nå har han flyttet inn hos Arlette og mannen. De har lovet å hjelpe ham fram til han har tatt eksamen, dersom han leser ivrig og gjør en innsats for å klare eksamen!

SDL - 04.02.10

2010-02-04T05:11:00.001-08:00

SDL - sosialt diakonalt arbeid i den lutherske kirken. Det er et prosjekt, som hjelper fattige unge til å skaffe seg arbeid. Noen begynner for seg selv, mens andre fårt hjelp til å skaffe jobb i fabrikker eller andre foretak. Hver onsdag besøker de unge, enten de som er nye, eller de som er kommet i gang med noe.

Jeg fikk være med på besøk til Claudia. Hun er enslig forsørger. Hun bor sammen med moren, en bror og en søster. Faren hennes er død.

Claudia har vært med i prosjektet SDL i 6 måneder. Datteren gikk i SDL sin barnehage, mens mammaen jobbet med sitt, og hadde undervisning en dag i uken. Det er obligatorisk undervisning for alle som er med i prosjektet. Jenta er litt lei seg for at hun ikke får gå i barnehagen lenger, for da mamma avsluttet å gå i prosjektet, måtte hun slutte i barnehagen. Nå savnet hun de som var der!

Claudia ønsket hjelp til å skaffe seg gris og høner. Det har hun fått, men hun måtte spare opp til en liten egenandel selv. Hun kjøpte en gris, som hun hadde noen måneder før hun solgte den. For pengene kjøpte hun seg ny gris, og så har hun penger til mat. Nå viser hun oss kry den nye grisen, som alt har funnet seg godt tilrette i bingen sin.

Hønene klarer seg også godt, men hunden til leieboer i 1. etasje har spist opp alle kyllingene hennes! Hun får råd om å lage en innhegning til dem, slik at ikke hunden får tak i dem neste gang hun får kyllinger!

Vi besøker også en systue, hvor 5 av tidligere SDL kandidater har fått hjelp til å få opplæring. På denne systuen får de opplæring ca. 5 mnd. Deretter skal de kunne sy klær, som de kan selge.

Bare 3 av de 5 kandidatene er tilstede i dag.
Florence traff vi utenfor barnehagen, hun skulle levere yngste barnet der. Men selv var hun syk i dag, kunne ikke gå på systuen. Arlette fortalte at Florence er ofte syk. Hun er svært fattig. Har ikke alltid penger til mat. Huntror det er underærnæring/matmangel, som gjør at Florence er syk.

Jentene er opptatt med å sy bukse i dag. De er ferdig med kurset en gang i mars, og da regner de med å begynne å sy for salg. Men de har ikke symaskin, så de må enten låne, sy for noen eller sy for hånd!

Lederen for systuen har god oversikt, for rommet de sitter i er ganske smalt og trangt.

Jentene er godt fornøyd med valget sitt. De trives med å sy.

Foruten de 5 jentene fra SDL, er det 3 andre elever i systuen. Deriblant en ung gutt. Han ser ut til å trives sammen med jentene.

Fest for arbeidere som slutter 04.02.10

2010-02-04T04:15:00.000-08:00

Det er fest for Sily og snekkeren, som sluttet 31. januar i år.
De fleste av arbeiderne og hushjelpene på tunet er møtt fram!

Kaker, te og kaffe blir servert!

Storsjarmøren Filip er også med!

Praten går livlig rundt bordene.

Godt med en pust i bakken etter en dags arbeid!

Her er en hagemann, en vaktmann og språklærer Eduoard!!

Arild holder tale til dem som er sluttet, men de som skulle hedres møtte ikke fram!

Gavene ligger der og venter!

Andre får overrekke dem i morgen!

Etter talen, begynte de å diskutere ulike saker som angår tunet.
Slik blir det når de som skal hedres ikke møter fram.

Julefest på Døveskolen Antsirabe 30.01.10

2010-01-31T09:22:00.000-08:00

Vi er på julefest på Døveskolen Antsirabe. Denne skolen har 200 elever fra 5 til 22 år. De har både barneskole, ungdomsskole og videregånde med opplæring i praktiske fag. Både gutter og jenter får tilbud om opplæring i de samme fagene, som håndarbeid, koking og tre arbeid. Det er få som velger annet enn det som har vært vanlige fag for gutter og jenter. Noen gutter er med på koking/matlaging, og noen få jenter prøver seg på tre arbeid.

Festen begynte med sang, andakt og ofring. Offerkorgen står på en stol og alle går fram med sin skjerv.

To små gutter, som ser ut til å ha det ganske kjekt på festen! ikke så lett å sitte i ro så lenge!

Julespillet viste juleevangeliet fra a til å! Her er Maria og Josef kommet til betlehem for å skrives i mantallet.

To gutter sang sammen. De koste seg på scenen- var helt med, og strålte da de sang!

Alle klassene hvar med i ulike aktiviteter på scenen. Det var flott å få være med og se på. Utrolig hva de får til, selv om de ikke kan høre og ikke vet om det de sier er i takt med det de andre sier!

Mye øving og veldig bra fremføring!

Julenissen kom også på besøk!

Han delte ut gaver, blant annet bibler.

Her er 4 gutter fra en klasse. De fremfører sitt opptrinn på en fin måte.

Barna til de ansatte får også være med å opptre. De sang og gjorde bevegelser til.

Dette er klassen med døve elever, som er begynt å bli integrert i "vanlig" skole. I januar i år, begynte de, sammen med noen blinde elever, på Farimbona, en av kirken sine skoler for hørende/seende.

Barna synger om at Jesus er sammen med i båten.

Julen er ikke bare glitter og stas, men det er Jesus, Frelseren sitt komme det dreier seg om!

Ny gruppe på scenen, og framført en sang om lyset og troen.

Siste innslaget var sang av noen tilsette på døveskolen.

Og så kom den ene gruppen etter den andre fram for å ønske godt nyttår og gi gaver. Og takke for en fin dag!

En av dem som ønsket godt nytt år til lærere og elever, var en døv dame, som hadde vært elev ved skolen for lenge siden. Hun oppmuntrert de unge til å stå på, lære mest mulig, for at de skulle kunne klare seg på egen hånd senere. Hun var entusiastisk! Hadde klart seg bra i livet, glad og fornøyd!

En gruppe fra blindeskolen, som ligger ca. 3 km. fra døveskolen, hilste også til lærerne og elevene!

Vi hadde også vært så forutseende at vi hadde tatt med gave, Monopol og fotball! Men det lå i bilen, så det ble overlevert etter at festen var over.

Festen varte i 5 timer, uten pause! Det ble litt mange som skulle opptre med sitt, vise hva de hadde lært seg! Men det var utrolig flott å være tilstede, se på barna som strålte og framførte det de hadde øvet på lenge!

Noen av elevene følger godt med! I noen av gavene, som ble overlevert, var det tydelig litt godteri!

I midten sitter Romualde, en gutt fra Mananjary, som jeg har snakket med flere ganger!

Rektor Jeannette takker alle som kom, og for alle gavene! Mlle Martine oversetter til tegnspråk.

Opplæring av tradisjonelle jordmødre, kurs 29.01.10

2010-01-31T07:17:00.000-08:00

Er på kurs med dem som får opplæring i å undervise tradisjonelle jordmødre. De er med i et prosjekt, som den lutherske kirken på Madagaskar driver. FOAT heter prosjektet. Tradisjonelle jordmødre har ingen form for opplæring, men har hjulpet fødende kvinner i mange år. Nå skal de få litt opplæring, for å forebygge dødsfall av mødre eller barna. Det er ett av tusenårsmålene!
Her ser vi dr. Noro, dr. Ernestine og Richard sammen med lærer fra sykepleieskolen.

Arlette er daglig leder av prosjektet.
Hun uderviser og reiser ut i distiktene for å følge opp jordmødrene.

Jeg er med 4. dagen på kurset. I dag er det basis hygiene, som er temaet. Det blir gjort skikkelig grundig, for å vise hvor viktig dette er å formidle videre til de som møter mor og barn.

De må vise at de har oppfattet hva de skal lære videre!
Elias og Volona må i ilden! Han kommer fra Ambohimanga Sud, uten skikkelig veiforbindelse. Må gå i flere dager for å komme til et sted hvor en kan ta buss. FOAT bruker helikopter for å besøke stedet.

Her er en av plakatene, som er hjelpemiddel i undervisningen.
De lærer hvor viktig håndvask er, og når de må huske å vaske seg. Her er det også slik at morkaken blir tatt med hjem og gravd ned, derfor må de passe på å legge den i klor en stund, for å få bort bakterier.

En dukke ble brukt for å demonstrere.

Mme Eldine går gjennom alle skjemaene som de må huske på å fylle ut. Ett av skjemaene skal gies til kommunen, for å få registrert barnet, slik at det kan få fødselsattest. Altfor mange barn i dette landet er uten fødselsattest, og dermed uten rettigheter til skole, bla.

Dr Charlie, Eldine og Elias følger godt med på det som foregår!

Mat må en også ha når en arbeider hardt!

Dagen er over, kurset er slutt og mr. Richard takker for kurset, på vegne av deltakerne! Kurset bygget på flere moduler, og alle deltakerne fikk diplom.

Her er deltakerne med diplomene sine!

I februar skal de prøve å inspirere nye jordmødre til å være med i prosjektet, og i mars skal disse få opplæring. Seinere på året vil Arlette, Eldine og flere besøke distriktene.

Ny situason på Isoraka - overtatt av den gassisk lutherske kirken 24.01,10

2010-01-30T08:28:00.000-08:00

Her er vi foran hovedinngangen til det nye Isoraka, inngang til restauranten og ett konferanserom.

Utenfor er det sittegrupper og blomster.

Gjestehuset har fått ny fasade, og garasjene er blitt rom med speil refleks glass.
Planter og hellelagte ganger.

Utenfor gjestehuset er det også laget plass for bord og stoler.

Tidligere representantboligen overtok FLM i sept. 2008. Kirkepresidenten har bodd der siden.
Det går ikke å kjøre bort til boligene, parkeringsplassen er rett innenfor porten.

Overleveringsfesten begynner å nærme seg, og noen har funnet seg plasser allerede.

Mennene på første rekke, og kvinnene litt bak!

Litt musikk må vi ha når vi venter. Juletreet er også på plass. Skal være både overrekelse av Isoraka og julefest samtidig.

Festen begynner og Alfred, vår hagemann i Fianarantsoa, nå synodepresident i Fandriana, leser bibelvers.

Party teltet er på plass for å verne mot solen. Noen må sitte utenfor teltet!

Kirkepresident, Modeste, holder tale.

Margot, Trygve og Klarfrid synger med på sangene.

Det holdes taler og deles ut gaver!

Og tunet blir formelt overlevert!

Så går en over fra overleveringsfest til julefest!!!!

Nå er det visepresident, Trabonjy, som holder tale.

På juletrefest må en gå rundt juletreet! Her er det de ansatte i kirken som går rundt først, og synger en sang.

En annen gruppe er også klar for å synge rundt juletreet.

Tredje gruppen rundt treet var alle utenlandske misjonærene. Deriblant var norske, danske amerikanske og en familie fra Malaysia. En flott blanding av folk, som sang "O jul med din glede!" på Norsk, selvfølgelig. Malvin ordnet opp i det,. Han mente at danskene i allefall måtte kunne den!!!!!

Barna går også rundt treet, og så får de gaver etterpå!

Madame Lalao organiseringen av gaveutdeling, men hun ble litt stresset, for det var ikke nok gaver, så de måtte skaffe noe tilveie i full fart! Alle fikk og var i godt humør.

Arild måtte løpe etter Natanael, som stakk avgårde i full fart for å få gave! Han fikk gaven sin og var fornøyd.

Her får Arild, Barbra, misjonæren fra Malaysia og danske Simon overrekt gave fra FLM.

Etter at julefesten er over, tar alle seg en tur rundt om på tunet og i gjesteleilighetene, for å se seg om og bli litt kjent!

Helt til sist blir det uttdelt et lite nett med kaker og pizza oppi.

Margot har fått rødt nett, slik som alle damene fikk. mennene fikk lyse nett, men det var det samme oppi!

Så vi inviterte folk til å ta med nettene sine med mat, så fikk de kaffi hos oss, i en av de gamle gjesteleilighetene, som ikke er pusset opp ennå.

Det var en fin avslutning på en lang dag, med 2 møter rette etter hverandre!

En morgen på Akanisoa!

2010-01-22T06:46:00.001-08:00

Vi er på Akanaisoa, barnehjemmet til den lutherske kirken på Antsirabe.
Det er torsdag formiddag og barna får formiddagsmat, gouter, brød med smør og varm te med mye sukker!

De prater livlig om det de har gjort før denne pausen og hva de skal gjøre etterpå!

Laurette sitter og diskuterer med barna.

Barna har hatt morgensamling med andakt, sang og bønn. Dagens tema var fra 2. Tess, 3, 3 a, der det står: "Men Herren er trofast....."

I Bibelen kan vi lese om at Gud er trofast mot dem som helhjertet holder seg til ham. Det får vi erfare i dag også. Gud er trofast!

Etter andakten var det lekselesing for de som skal ha eksamen dette skoleåret. Den eldste eleven er ca 17 år. Hun går på videregående og holder på å pugge om nervesystemet!

Davida er ikke kommet så langt, men han må pugge utenat han også!

Her skriver Davida på tavlen, bøyer franske verb, og det går helt greit.

Noen holder på med gassisk geografi. Akkurat nå ble det pugget på viktige havnebyer.
"Har jeg husket alle nå? Mahajanga, Nosy Be, Toamasina?"

Onjy og Toto Marie jobber med franske verb.

Etter formiddagsmaten er det praktiske oppgaver som skal gjennomføres. For de yngste er det klesvask!

Vannet må de pumpe opp fra brønnen, men det blir gjort med iver!

Barna blir delt i 2 grupper på 2 ulike vaskeplasser.
Toto Marie er klar for å rettlede barna under vaskingen.

Det er bra å ha gode veiledere, for snart skal de klare dette på egenhånd!

Tahiry har vært med på dette før!

På den andre vaskeplassen er det Laurette som er veileder!
Hun er midt i en ammepause, lille Aina må ha sitt måltid uansett hva mammaen måtte bedrive! Ammingen går veldig bra!

Barna er vant med at Aina er med mammaen sin!

Sahondra Finn bruker mye såpe, ikke bare på klærne som skal vaskes, men også langt opp etter armene sine!

Onjy har skikkelig lært å bruke kreftene sine når hun skrubber på klærne!

Davida liker å pumpe vann så det spruter!
Han tilbyr seg gjerne å pumpe! Er ikke like ivrig på å vaske klærne!

Men nå er vaskingen snart over, og klærne henges opp.

Etterpå plukker de bønner, som legges til tørk.

Ungene er flinke til å jobbe, og de voksne er sammen med dem.

Når alt arbeidet er ferdig ute, går vi inn og prater litt sammen. Jeg spør hva de synes er greiest med å bo på Akanisoa. Ei svarer at hun er glad for å kunne spise seg mett hver dag! Ei anna er glad for at når ho er syk, blir ho tatt med til lege, får medisiner og blir frisk igjen. En er glad for å få mulighet til å gå på skole! Barna har mye å glede seg over, når de er på Akanisoa. De er også veldig klar over hvordan livet deres ville vært om de ikke hadde bodd på barnehjemmet. De fleste har mistet en eller begge av foreldrene sine. Familiene deres er fattige, og hadde ikke hatt mulighet til å ta seg av barna på en god måte! De snakket om den flotte ferieturen de hadde fått vært med på sist sommer, like til Morondava, til havet! Det var utrolig kjekt sa de, og håpet det kunne bli ferietur til sommeren igjen!
Da jeg hadde vært sammen med barna - og de voksne, i 3 timer gikk jeg hjem, med en følelse av at barna på Akanisoa har det godt og at de blir sett og tatt vare på, den enkelte av dem!

På vei ut fra tunet på Akanisoa, ser jeg et granatepletre. Store fukter! Tenk på arbeidet som blir gjort på Akanisoa! tenk at det også bærer store frukter - med tanke på det barna får oppleve, lære, merke omsorg og oppfølging!

"Godt nytt år!" -- en flott tradisjon på Madagaskar!

2010-01-22T03:29:00.000-08:00

Hvert år kommer kvinneforeningen på Antsirabe for å ønske misjonærene på Den Norkse skolen, godt nytt år. Det er en flott skikk!

Vi lager til hver sin godtepose til dem! I år visste vi at det kom ca. 25 damer. Så det var nøye tilmålte drops og kjekspakker, som ble pakket inn i selofan og pyntet med sløyfer, og laget til på forhånd.

Så er de kommet, ønsket velkommen av de norske i døren. og ledet inn i stuen på det gamle internatet!

En av damene fra kvinneforeningen ledet det hele. Vi sang flere sanger fra sangboken, de leste fra Guds ord og ba.

Arlette er lederen for kvinneforeningen. Hun holdt andakt, og brukte juleevangeliet som utgangspunkt. Hyrdene på marken, som fikk besøk av englene! De minste og mest unseelige av alle, de fikk besøk av englene!
De kunne jo vært ute på marken og passet sauene og sagt "Vi venter til i morgen! Det har ikke slik hast!" Men de gikk med en gang avsted - og fikk se at det englene hadde sagt var sant! De fikk møte et lite barn sendt av Gud, Guds sønn! Så kunne de gå tilbake til arbeidet sitt - og på veien fortelle alle om det som hadde hendt! Guds sønn er iblant oss! han er vår frelser!

Arlette takket misjonærene for at de er her. Hun var også taknemlig til Gud for at misjonærene kom til Madagaskar for over 140 år siden. Misjonen har vært en del av fellesskapet siden den tid. Hunhåper at dette fellesskapet kan holde fram i mange år ennå!

Her er damene ivrig opptatt med å synge, Gud til ære og pris!
Margot og Klarfrid er blant dem!

Lilliann Våje takket damene for at de kom, takket for felleskapet.

Damene var tydelig glad for at det var nettopp Lilliann som stod der, hun var jo datter av en de kjente godt og satte stor pris på!

Damene hadde med seg korger med egg til hver enhet på tunet. Tilbake fikk de godteposer.

Så var det tid for avskjed og takk igjen! Før damene gikk ut i regnet som trommet ned!

Neste dag var det Akanisoa, som kom på besøk hjem til oss. De hadde med seg egg og melk, fra egen produksjon. De har ca. hundre høner og ei ku, som ble kjøpt på billigsalg, fordi den har bare 3 spener, men den holder barneheimen Akanisoa med melk - og de kan faktisk selge litt melk også!

Berthe er styrer på Akanisoa. Hun snakket på vegne av de alle.

De tilsette fikk med seg hver sin godtepose, og en pose med slikkepinner til alle som bor på Akanisoa.

Flasken på bordet her er melkeflasken!

Utdeling av godteposer!

Nirina fikk også være med, selv om hun ikke jobber på Akanisoa. Hun skulle hente en konvolutt hos oss! Tydelig glad for selskapet, men gjerne mest for konvolutten med penger i!!

Silkesjal, Silkeormer, produksjon!

2010-01-19T09:18:00.000-08:00

Her er silkesjal på rekke og rad!
Og Maren har kjøpt seg sjal i ulike farger.

Vi er på besøk i silkebutikken i Talata, en liten by ca. 1 mil fra Antsirabe.

Helene og Maren diskuterer litt!
Vi får tilbud om å komme inn i bakgården for å se på produksjonen!

Og da fikk vi se hvordan sjalene veves. Det er ganske tynne tråder som skal veves inn! Der er ikke særlig godt lys der vevingen foregår, men resultatet er veldig bra!

En av damene vinner opp tråden for å gjøre den klar for veving.

Vi spør hvor de koker kokongene med silken, for å få trekke frem trådene.

Da blir vi tatt med i en annen bakgård, hvor det kokes i 2 store kokekar.

2 personer sitter og trekker opp kokonger med tråder i fra kokende vann! 2 andre spinner trådene opp på et hjul, for siden å vakke dem.

Vannet er veldig varmt! Utrolig at de klarer å ta oppi uten hansker eller annen beskyttelse.

Arbeidet krever mye av arbeiderne. Det er varmt i kjelene og mye arbeid.

Det er sesong for silkeproduksjon fra desember til juni.

Vi har også prøvd oss med silkeormer sist høst!
Vi fikk hushjelpen til å skaffe oss noen kokonger med silkeorm egg!

Etter ca. 10 dager ble eggene lagt over på nyplukkede blader fra et morbærtre.

Nils brukte en fyrstikke for å flytte dem fra et blad til et nytt friskt blad. Der var ganske mange egg, og "matingen" tok lang tid. Men da vi kom hjem etter å ha vært borte en ukes tid, var alle eggene eller de små larvene, døde. Hadde de levd litt lenger, ville de snart blitt like store som de som er på nederste bildet!

Disse silkeormene fikk vi se på butikken. De spiser ennå morbærblader, for å vokse seg store! Men snart kommer også disse til å produsere silke, vikle seg inn i kokonger for så å bli kokt.

Nyttårsfeiring

2010-01-15T03:35:00.000-08:00

Nyttårsaften
kom med nydelig vær! Flotte stemningsbilder! Med utsikt fra stuevinduet. Det var kjekt!
Vi kunne nyte hvor mye snø det var.

Mørket kom på og det var tid for å tenke på at det kanskje kom noen nyttårsbukker!

Inne var det lyst og trivelig. Rett utenfor stuedøra hadde Erlend laga en snømann tidligere på dagen.

Så kom de første nyttårsbukkene opp på trappa!

Den yngste av nyttårsbukkene var Ingeborg på 20 mnd.!

Her er resten av gjengen, en Tiger, en Batman og en arbeidsmann fra veivesenet!

Inne i gangen var en gjeng opptatt med å få de besøkende til å synge og å dele ut poser med godteri.

Siste "bukkene" hadde ikke gått særlig langt, og sang gjorde de!

Og så stod bordet dekket til fest, med plass til 14.

Tante Elisabeth koser med Ella.

Ingeborg rusler rundt og lurer på hva hun skal finne på.

Simon leiker med den nye, flotte bilen sin.

Maria spiller kort med tante Elin og onkel Nils Inge.

Erlend diskuterer spilleregler med onkel Sindre!

Timene går og snart er det et nytt år 2010!

Juleferie i Norge!!

2010-01-04T07:02:00.000-08:00

Vi kom til Norge et halvt døgn forsinket, på grunn av ising på fly, kaldt og snø. Vi måtte derfor overnatte i Amsterdam. Da vi kom hjem var det snø og fint vær. Nydelig å se utover sjøen

og nedover i bygden! Kjekt å treffe både voksne og barn!

Karoline hadde laget kakedeiger - så det var bare å bake sammen med ungene!

Kjempekoselig!!

De var ivrige, og deigene var snart både bakt ut og steikt!

Etterpå måtte vi bare smake på kakene og drikke julebrus! Og så ble det tid til litt spilling også!

På julaften hadde vi stor-familien på "kirkekaffe" før selve julefeirungen tok til!

Vi var 30 personer med stort og smått! Ikke skikkelig sitteplass til alle, men det hjelpte på at ungene fant seg en krakk i gangen, som de brukte til bord!

Nils, kalle og John Ingvald fant seg en krok, for "drøsing"! Lenge siden sist!

Elisabeth, Sølvi Karin og Øystein med Ida på fanget.

Asle, Marlene og Torbjørn.

Senere på kvelden var det middag hos Gert Erlend og Karoline, med pinnekjøtt til noen og lutefisk til andre. Det smakte godt for alle - det var jo julekveld og ungene ventet på at pakkene skulle deles ut!

Her er en stor pakke for ei lita jente! Men hun klarte å få den pakket opp - med hjelp av pappaen!

Alle pakkene er delt ut og Erlend venter på tur for å få åpne sin pakke!

Så er det besøk hos besteforeldrene.

Ungdommene undersøker forskjellen på innholdet i 2 ulike leverposteier! Alt må en ta seg tid til!

Her er det søskenbarnkos! Maria og Ingeborg vil kose med fetter Jens, på fanget til mammaen.

Johan koser seg med oldemor. De ser godt fornøyd ut begge to.

Erlend leiker med leiker han fikk til jul.

Sindre sammen med onkelungene Johan og Maria.

Bestefar koser med minstemann i familien, Jens 2 1/2 mnd.

"JUL" på Mangarano i november!

2009-12-16T07:07:00.000-08:00

I november var 3 sykepleiestudenter fra Bergen i praksis på Andramadio. De var med til Mangarano en tur. De synes det var så kjekt å være der, at de fikk lyst til å gjøre noe for dem som bor der.

De kjøpte inn mye utstyr, som håndklær, tannkoster, snop - og mange ulike spill og leker.
Det ble avtalt besøk, så de aller fleste stillte opp og ventet på oss da vi kom.

Alle satte seg på rekke og ventet på sin del av godene! Baller, leiker og spill var ikke utdelt til enkelte, for alle skulle ha det smmen, leke sammen og dele med hverandre!

Her er en gutt, som hopper tau. For første gang kanskje? Han er tydelig glad for han får det til!

Denne jenta har lånt seg en ball, samtidig som hun øver seg med såpebobler! Det gikk veldig bra!

Denne mannen viser kry fram alt han har fått!

Maja og Britt viser hvordan en skal bruke Dart-spillet!

Elise lærer en eldre dame å legge puslespill.

Signe spiller ball med ei jente.

Det var stor stemning. Folk i alle aldre gikk inn for å lære seg å bruke leikene! Et par uker senere traff jeg Marie, lederen på Mangarano. Hunkunne fortelle at det var stor stas med alle leikene fortsatt. Både store og små koste seg med de ulike spillene. Spillene ble ikke gjemt bort eller glemt. De ble brukt veldig ofte.

Julefest for arbeiderne på DNS Antsirabe 11.12.09

2009-12-12T23:25:00.000-08:00

Det er julefest for arbeiderne på DNS! Her kommer noen over skoleplassen for å delta!

Lillian leder festen - veldig bra!

Hun har ikke grunn til å være betenkt!

Festen startet med middag på internatet.

Etterpå var vi samlet i mediateket.

Tor hadde andakt og Astrid spilte julesanger.

De gassiske medarbeiderne sang mye. Stilte opp i ulike grupperinger - og Eduoard spilte til!

De var flinke å synge - og Voahangy ble så inspirert at hun begynte å dirrigere fra stolen sin!

De norske måtte også synge - og de sang "Å jul med din glede!" - med bevegelse - og høstet stor applaus for den framføringen.

Vi trodde vi kom med noe nytt, men sangen ble sunget på gassisk etterpå!
Noen arbeidere slutter etter nyttår. De ble spesielt takket for innsatsen. Ellers fikk alle arbeiderne konvolutt, godtepose og kake, med seg hjem. Helt til slutt så vi en film om Madagaskar. Den ble godt likt.

"Friluftsgudstjeneste" på Faharimena 1. november 2009

2009-11-20T08:06:00.000-08:00

I forbindelse med Misjonærmøtet 28.-30. okt. hadde alle misjonærene, pluss noen til, tur til Faharimena, hvor Arild og Landy har hus.

På veien opp kjørte vi forbi en grav, som var flott pyntet.

Vi hadde pause i en sving, så ungdommene kunne få klatre litt. Her er Miriam "klar" til å hoppe i en oksekjerre!

Noen fine landsbyer lå borte i lia! Tunge skyer nærmet seg!
Før vi var kommet skikkelig på plass, begynte det å regne.

Heldigvis er det god plass i huset!

Malvin flyttet gudstjenesten inn i stuen, for å unngå regnet!

Lene hadde med fløyten og spilte til salmene!

En "haug" Våje!

Noen av menigheten er samlet i sofaen, med gode blader!

Guro og Trina følger med.

Landy og Lillian i ivrig diskusjon, etter at gudstjeneste var over.

Uteaktiviteter for store og små! Tunge skyer truer i bakgrunnen.

Maria, Merete og Miriam - ivrige hoppere i slengtau!

Tina koser med en liten kylling.

Nordmandsforbundet 100 år på Madagaskar!!

2009-11-13T04:48:00.000-08:00

31. oktober feiret vi 100 årsjubilèet
for Nordmandsforbundet på Madagaskar!
Selve forbundet var etablert 2 år før, men
foreningen på Madagaskar ble startet opp 16. mai 1909.

Arild og Lene loste oss bra gjennom kvelden!

Festen ble, også denne gangen, holdt på Den Norske skolen på Antsirabe, selv om skolen ble lagt ned i 2008.

Gunn Èlen framførte en prolog fra Hedmarken,

og Nils leste opp et sammendrag av Bjørn Sverre Lie sin "mimre Måltrost"

Ambassadøren hadde tale, og hilste fra Kongeparet i Norge.

Bordene var nydelg pyntet - med bl. annet orkidèer, og store grønne blader under middagstallerkene.

Over 40 nordmenn var samlet til festen.
Her ser vi ettåringer og ambassadefolk samlet rundt bordet.

Astrid og Lene spilte flott Grieg musikk!

Biskop Ole Hagesæther var på besøk. Han holdt fest talen.

Og så fikk vi besøk av "Lillemann". Han var så liten at han måtte stå på et bord.

Med hjelp av Sunniva Gylver ble det noen gymnastiske øvelser også for "Lillemann"!

På slutten av festen overrakte Malvin Tomren blomsterhilsen til Generalkonsul Gunnar Heffermehl med frue. De har vært med på de fleste festene som Nordmandsforbundet har hatt på Madagaskar, siden tidlig på 80 - tallet!

Mangarano sammen med Else Liv!

2009-11-08T09:55:00.001-08:00

På Mangarano er folket altid klar for å få besøk! Både voksne og barn møter fram, setter seg godt til rette for å se hva som skjer!

I dag er det ekstra spennende, for de får besøk fra Norge! Else Liv Hagesæther har hørt om Mangarano fra hun var lita jente. Tanten hennes, Ruth Rasmussen, jobbet i spedalske tobyen på Mangarano i mange år fra midt på 50 tallet.

Her deler hun ut blyanter til de yngste.

Hun kommer i kontakt med både små og store.

Flere av de eldste husket Ruth Rasmussen. Møtet med stedet og folket ble ganske sterkt!

Vi snakket med mange - og var inne i husene på besøk hos noen av dem!

Her er ei av damene inne på kjøkkenet sitt

Her møter en av dem oss i døren!

På den fine altertavlen i kirken står det:

"Gud er kjærlightet!"

Barna fulgte oss inn i kirken og plutselig stilte de seg opp og sang til oss! Koselig!

Vi besøker huset der misjonærene bodde. Nils og Else Liv finner litt av hvert som er spennende der! Blant annet finner de bøker med navnet: Ruth Rasmussen i.

Leder for Mangarano, Julienne, er datter av en av de eldste som bor på Mangarano. Faren hennes, Jean Baptist, er alltid opptatt av de norske misjonærene. Han kan ikke rose dem nok for det de har gjort opp gjennom tidene.

Julienne og Else Liv i avskjedsprat!

Et sterkt møte for begge to!

Misjonærmøtet på Antsirabe

2009-11-08T07:17:00.001-08:00

Misjonærmøtet ble avsluttet for en uke siden! Alle misjonærene og misjonærbarna var samlet på Antsirabe. I tillegg var her ganske mange ungdommer i år. 2 ettåringer, 4 Haldstudenter, 4 fra Tomb jordbrukskole og 2 fra fredskorpset. Ungdommene skal være her noen måneder og ha ulike oppgaver på øya.
Vi hadde noen fine dager med bla. besøk av biskop Ole Hagesæther og fru Else Liv.
Hagesæther holdt fine bibeltimer for oss, konkret og mye som er lett å huske!

Mens de voksne var samlet til bibeltimer, hadde barna sitt eget opplegg sammen med Maren og Sarah.

Men på 10 kaffien var bordet dekket ute og alle var samlet.

På en av samlingene hadde Felicitè foredrag om misjonærene sin rolle på Madagaskar i fremtiden.

Felicitè, rektor på Fihaonana, jordbruksskolen i Vohipeno, i mer enn 25 år.

Her noen av dem som håndterer instrumentene under samlingene!

Samlingene om kvelden var i stuen på gamle internatet.

Ut på tur - aldri sur

2009-10-22T10:25:00.000-07:00

Det var begynt å bli mørkt da vi kom så langt på turen vår at vi nådde fram til Loharano!
Elevene var ennå ikke kommet på skolen. Nytt skoleår skulle begynne om ett par dager.

På veien traff vi to gutter, som satt og passet på noen okser. De så ut til å ha det ganske bra, og tok livet med ro!

Disse barna vaute og leikte seg. De våget faktisk å stå i ro og snakke med utlendingene. Noen barn litt lenger borte, slapp alt de hadde mellom hendene og sprang så fort de bare orket - livredde for at utlendingene skulle ta dem!

Noen ungdommer vi snakket med, sa at barna ble truet med at utlendingene spiste barna!

Her er ungdommene på tur! Arild holder visst på med et eget prosjekt! Noe han pønsker på???

Men Nils og Gunn Èlen stiller opp!

Fattigarbeid på Antsirabe

2009-10-17T00:00:00.000-07:00

Her er kvinneforeningen som holder til i kirken på Antsirabe! Noen flotte damer med stor entusiasme og omsorg for de fattige!

Hver fredag koker de middag til ca. 100 personer, som gjerne får bare dette varme måltidet hele uken!

De har fått nytt kjøkken til å koke maten i. Der er det plass til svære kokekar. det kokes på vedovn - og det er enormt varmt i det lille kjøkkenet!Maten fordeles på fat inne i en skolestue, og blir servert ut gjennom vinduet!

Utenfor går noen hjelpere og deler maten ut til de som sitter og venter!

Og venter gjør de!! Fra tidlig på formiddagen og til klokken 12, da maten blir servert!

Det er blitt bestemt at det skal settes opp et overbygg, slik at folk skal slippe å sitte ute å spise maten sin, men de er ikke enige om hvor overbygget skal plasseres.

Inntil overbygget kommer, er det godt med paraplyen - som tar imot både for sol og for regn, når regntiden begynner!

Her er både barn, unge og eldre samlet! Og mat blir det til alle! Noen gjemmer noe av risen i plastpose, så blir det ett måltid til!

En av de minste sitter trygt og godt sammen med mammaen sin!

Denne lille gutten må få med seg det som skjer omkring.

Her er en gjeng som har søkt litt skygge, på andre siden av plassen.

En dag på by`n

2009-10-12T00:04:00.001-07:00

Utsikt over noe av Antananarivo by!
Nydelig vær og en flott utsikt!
Midt på dagen er her siesta. Så da vi gikk hjem fra kontoret, stoppet vi på en restaurant i nærheten for å spise lunsj. Til å begynne med var vi de eneste som fikk servering på verandaen over restauranten! Vi hadde det kjempeflott!

Vi skulle jo egentlig vært her sammen med Hanne og Jon Magne på forsommeren, men det ble ikke noe av.
Nå er de reist til Norge og vi satt her alene!
Men det gikk det også!

Britt klarer ikke sitte i ro! Må liksom bevege seg og se seg rundt!

Mens Nils nyter stillheten, freden og roen! Vi har det godt!

Vår på Antsirabe

2009-09-17T04:03:00.000-07:00

Det er vår på Antsirabe. I hagen har fleire vekstar begynt å blomstra. Mange av desse har virka nokså daude, men plutselig står dei i full skrud. Det er vakkert!

Det første treet som livnar, var ferskentreet. Plutseleg var det heilt rosa av blomster. Ingen blad, men dei kom fort etter. No er det alt begynt å bli frukt så ein kan sjå at om ei tid så kan vi gomla på fersken.

Julestjerna står også i full blomst. Dette er nok ei som er forsinka. Gartnaren har nettopp frisert dei store buskane, men denne fekk stå. Eg veit ikkje heilt kva som kan vera grunn til at ho står så fint no. Dei andre hadde berre raude toppar rundt 17.mai.

Rundt uteplassen vår veks det fleire bougenvilla. Desse står også i full blomst og er berre nydelege. Vi kosar oss mykje med kaffien i skuggen under desse.

Til våren høyrer også arbeidet ute på åkrane. No ser vi at bøndene er i full sving med å spa opp risåkrane sine. Dette er eit frykteleg tungt arbeid. Det er tungt handtverk. Bonden har ein liten spade med eit tungt skaft. Så brukar han armkraft for å støyta spaden ned i jorda. Det er ikkje slik vi er vant til når vi bruker spade. Vi bruker foten til å trø spaden ned. Når jorda er snudd, set dei vatn på og så skal jorda "malast" til ein graut før ein kan planta ut dei små risplantane. Det er flott å sjå rismarker som er klare.

Når det gjeld grønsaker er det nesten vår og haust heile året. Dei sår og haustar heile tida. Nydeleg.
Ellers er varmen begynt å koma til innlandet og. Det er varme dagar og levelege kveldar. Vi har slutta å fyra i ovnen!

Eplehaust i hagen hjå besto og besten!

2009-08-05T12:51:00.000-07:00

Her er eplene moden og bør høstes inn med det første!
Noen gode hjelpere kom for å gi bestefaren en håndsrekning! og det kom vel med!

Mens bestefar strekker seg langt opp i trærne, står Erlend og Johan og tar imot!
Johan er godt kry her! Jipp!! Vi har 2 fulle bøtter!!!

Her må det sorteres og studeres! Det er slik at mørket faller på før de er ferdige med innhøstningen!

Ferie i Norge!!!

2009-07-19T02:12:00.000-07:00

Nå er vi i Norge på ferie! Det var godt å komme hjem og være sammen med familie og venner - og ha muligheten til å slappe av i hagen!
Her er første måltidet hjemme, ute i hagen kl. 21, og det er lyst! På
Madagaskar er det mørkt kl 18. det var skikkelig kjekt å få være ute!

I hagen er det utrolig mange fine blomster. Det er virkelig avslappende og gå ute, kjenne luktene og nyte synet av noe av Guds flotte skaperverk!

Roser rundt utepeisen! Roser i hagen - med utsikt ut over fjorden!

Og Nils på plass for å luke i bedet!

Vi har hatt besøk på verandaen. Det er koselig!

Gutter som spiser is på verandaen!

Noen båtturer med barnebarna har det også blitt.

Litt fisking, litt spising

en som får styre båten alene!

-- og litt vannkrig med bestefar!

En av barnebarna ble begeistret for noen store anleggsmaskiner, som holdt på å jobbe rett utenfor gjerdet vårt.
Drømmer han om å få styre slike en gang?

Her spilles det krokket. Den minste må få litt hjelp!

De voksne spiller Kubb! Fra tidlig om kvelden til nattemørket kom, over midnatt en gang!

Mandag 29. juni 2009

2009-06-29T20:53:00.000-07:00

En ganske alminnelig mandag. En vinterdag på Antsirabe, 7,3 grader ute om morgenen og 14 grader inne i stua!
Begynte dagen med å kjøpe symaskiner til "Atelier Agnes". Kvinneforeningen i De Lutherske kirken på Antsirabe driver opplæring av fattige unge jenter, mellom 16 og 35 år, som ikke har fått gått noe særlig på skole tidligere, og som ikke får seg jobb. Jentene lærer å sy, strikke, hekle, brodere, lage mat, hygiene, osv. Arlette viser kry fram de nye maskinene, og jentene følger godt med!

Ettåringen, Birgitte, som reiste hjem for en uke siden, hadde gitt penger til 2 nye symaskiner til dette prosjektet. Arlette, leder for kvinneforeningen, ville ha meg med for å kjøpe maskinene. Det ble både maskiner og store trådsneller! Jenter i ivrig arbeid med søm.

Utenfor Atelier Agnes traff vi på noen barn som lekte seg. De plukker små papirbiter, litt sand og litt plast, som de "solgte". De voksne sitter ofte langs gatene og selger ett eller annet.

En liten gutt er sammen med mammaen sin og venter på at barnehagen skal åpne. Han har hue og sjal, som er godt kjent!

Etter en deilig midddag, tar "de gamle" siestaen i dissene og får hushjelpen til å ta bilde! Vi har det godt!

Og kvelden nærmer seg raskt! Solen er gått ned og mørket kommer brått.
Om kvelden var det middag på internatet, de norske her sammen med den norske ambassadøren og en gjest fra Norad.

Sykkelritt i Antsirabe!

2009-06-29T08:10:00.000-07:00

Søndag var det uvanlig mye plystring på politifløyter, sirenebiler og folk i gatene rundt området til DenNorske skolen på Antsirabe! Vi tenkte selvfølgelig på demonstrasjoner, uro og politi/militære, som aksjonerte. Slik vi har hørt det mange ganger siste månedene!

Da vi undersøkte hva dette oppstyret var, oppdaget vi at det sykkelritt gjennom gatene her i Antsirabe. 26 runder skulle de sykle forbi DNS tunet. Bildet over viser en syklist som kjørte forbi politibilen, som skulle bane vei for ham!

Her kommer - teten - av syklistene, i hvertfall på de første rundene!

Bare en poussepousse? Men hvor er syklisten jeg tok bilde av? Han må ha syklet forbi i stor fart mens jeg knipset bildet! Nå er det bare poussepoussen igjen!

Politiet kjørte først. Tutet og stod i for å jage vekk folk, taxibrousser, sykler, poussepousser, sarety`er, hunder og ellers alt, som kunne hindre syklistene i å komme fram. I hvert gatekryss stod der minst en ploitimann, som fløytet og durte i vei. Var ikke alltid lett å forstå hva han mente med all fløyting, peking og vifting med armene!

Noen biler krysset like foran politibilen, som skulle vise vei for syklistene! Var redd for at syklistene skulle kjøre rett inn i politibilen, men det gikk bra.

En fullastet (og vel så det) sarety kom forbi der jeg stod. Haugen med møbler var ganske stor, og ikke særlig godt sikret. Et par ungdommer satt også oppå toppen! Lenger borte i gaten så jeg plutselig en mengde med sofaputer og annet ligge utover i veibanen! Men heldigvis var de raske til å få det inn på fortauet - før syklistene kom!

Jeg stod langt fra start/målstreken, så jeg vet ikke hvor mange som startet eller hvor mange som kom inn igjen i målområdet til slutt! Men været var vakkert og ungdommene tråkket i vei med iver og gnist! Kjekt å se på.

Feiring av nasjonaldag 26.06.09

2009-06-25T11:49:00.001-07:00

Madagaskar feirer nasjonaldagen! Vi er i Antananarivo og får med oss en del av det som foregår!

Det har vært mye oppmerksomhet rundt feiringnen - og forberedelsene har vart i flere uker. Flagg og tøystykker i nasjonalfargene har pyntet bensinstasjoner og hus i flere uker. Skolene har hatt fri dagen før - og kanskje noen dager etter selve DAGEN! Kvelden før begynte festen med fyrverkeri - med flotte raketter, som lyste opp på den mørke nattehimelen! Det pågikk i ca. 1,5 time. Det var kjempeflott å se på. Mange av rekettene var hvite, røde eller grønne, som fargene i det gassiske flagget.

Neste morgen var det salutt kl. 10, salutt omkapp med kirkeklokkene!
En liten stund etterpå kom 3 småfly flygende ved siden av hveradre. Etter dem kom 3 helikopter ved siden av hverandre de også. "Alle gode ting er 3" sies det, de var 3 men fløy i ring bare 2 ganger.

Det var stor feiring også på selve dagen. Mye folk, mye musikk og mye uro. Det var "salutter" hele tiden.

Skolen Betela Morondava

2009-06-24T11:08:00.000-07:00

Skolen Betela i Morondava er hardt rammet etter 2 sykloner, en før jul 2008 og en i begynnelsen av året 2009. På skolen var det 3 byggninger. En er helt rast sammen, en har mista taket og den tredje har store vannskader. Regn, vind og års slitasje har ført til at jernet kommer til syne i taket på skolen. Her viser rektor oss at det trengs rehabilitering på kontorene.

Bølgeblikket, som var tak på denne bygningen, er for det meste flerret av.

Dette klasserommet er det eneste rommet som kan brukes i denne bygningen. Der stod døren åpen, elevene har ferie, så ei geit tok like godt turen innom klasseromet. Den gikk fort ut i gjen - ikke mye undervisning på den!

Biblioteket ble brukt til lager for avblåst bølgeblikk!

Et tre hadde syklonen, lempet over taket på en bygning. Rektor ble oppfordet til å få det vekk, men han kunne ikke det, for da ville taket bli ødelagt. Vi sa at taket allerede var ødelagt så de kunne trygt fjerne treet.

Trappen opp til 2. etasje på dette skolebygget ser
ikke ut til å ha vært i bruk den siste tiden!
Likevel sa rekor at det var behov for å få den ordnet.

Under syklonen stod vannet langt opp etter veggene på flere av bygningene. Vannet har også laget hull i veggene mange steder.

Mange av husene rundt Betela ble tatt/ødelagt av syklonene. I utkanten av skolegården er det satt opp flere telt, som husløse får bo i.

Vi har flyttet til Antsirabe

2009-06-22T03:35:00.000-07:00

Ja nå har vi altså flyttet til Antsirabe, 17 mil fra Antananarivo, som er hovedstaden. Vi har overtatt leiligheten Helena bodde i siste månedene, fram til hun reiste hjem 15. juni. Her er bilde av portalen inn til huset vårt utenfra og innenfra! Kjempeflotte Bogenvilla, som blomstrer flittig!

Også på trappen opp til ytterdøren bugner det av blomster. Greit med det en bare kan overta!

Vi bor på tunet til det som en gang var den norske skolen. Her er det god plass til å bevege seg utendørs! Vi trivs godt ute, så de siste dagene har vi hatt de fleste måltidene på verandaen.

Vi nyter det - år vi har besøk av Gunn Èlèn og Arild, det ser foresten ut som også i allefall Gunn Èlèn nyter noe! Vi nyter det når vi er med oss selv, helt alene!

Her kan vi se på vakre roser helt opp mot huset,

eller store trær som blomstrer like bortenfor!

Eller en "hagemann" som er oppi "gummiplanten" for å sage av noen greiner!

I husveggen står en enormt stor kaktus, om vokser til taket. Den er nydelig når den blomstrer, store hvite blomster, som bare står en morgenstund.

Kaktuser og "julestjerner" i skjønn forening.

Utsikt har vi også mot det gamle internatet til den norske skolen.

Hva opplever en på reisen til Morondava?

2009-06-15T08:40:00.000-07:00

Det er ganske varierende landskap vi kjører i. Mye fint å se.
Her er kjøp av bananer langs veikanten.

Bildet viser landskap som er "flatet ut" ved hjelp av maskiner. Kanskje ikke så rart at man bare forsyner seg av massene når en skal bygge vei i et land som mangler det meste, men som har store fyllmasser like i trasekanten?

Elven, Mania, kommer ut i Tsiribina. Svære elver, som drar mye sand med seg.

Spesielle trær ----

Små landsbyer ---

Tur til Morondava

2009-06-06T13:11:00.000-07:00

Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. De stedene der asfalten ser bra ut, kan det plutselig være dype huller, så en må være på vakt hele tiden. "Slapper du av" kommer der plutselig et hull du reffer akkurat! Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. De stedene der asfalten ser bra ut, kan det plutselig være dype huller, så en må være på vakt hele tiden. "Slapper du av" kommer der plutselig et hull du reffer akkurat!

På strekningen er det utrolig mange broer. Og mange av dem mangler en del av kjørebanen. Kanskje det er noen som har hatt bruk for litt jern og bare "lånt" et lite stykke av broen? Eller broen har av "naturlige" årsaker mistet litt av festet sitt på ene siden. Da hjelper det å skøyte på med noe midlertidig - en må jo komme seg over.

Her er en blid og fornøyd gutt, som vi traff på Hotely i Miandrivazo!

17. mai feiringen avsluttes på Ivandry!

2009-05-24T12:03:00.000-07:00

Her ønsker Hanne og Jon Magne velkommen til 17. mai feiring i hjemme hos seg.

Helena og Nils følger med på de som leiker seg. Barna fant fort ballen på plenen. Noen koser seg inne! Og damene har alltid mye å snakke om, enten de sitter eller står!

Fra 17. mai feiring

2009-05-24T10:53:00.000-07:00

17. mai feiring! Da er det "Norge i rødt hvitt og blått" også i blomsteroppsatser!
Kaffi og kaker er godt!
Utsikt fra terassen under 17. mai feiringen.

17. mai leker med Sitronløp!!!!!!

2009-05-21T12:30:00.000-07:00

Ja slik er det! I Norge er det potetløp, men her løpes det altså med sitron i skjeen! Fillip først ut! Han klarer å balansere sitronen, men må hjelpe litt med hånden da! Ikke SÅ enkelt for en fireåring!

Elias må ha litt hjelp av pappa. Kanskje det er første gang han er med på sitronløp?

Og mens leikene pågår er det dekket bord med drikke, snacks og norske pølser med lompe! Preben, Birgitte, Sigrid, Tor, Birger og Venuzia er tilskuere - eller er de det?

Ivrige Stian hopper i sekk og ser ut til å være godt fornøyd med det!

Birger har også fått sekk på seg for å være med i sekkeløpet

Og så er det damene som gjør seg klar! En mor, en bestemor og en ungdom! En kan vel lett tenke seg rekkfølgen i mål! På siste bildet er det bare bestemoren som er i feltet! Hvor ble det av de andre?

17. maifesten i hagen til Den Norske Ambassadøren

2009-05-21T10:41:00.000-07:00

Ambassadør Dag Nissen ønsker velkommen til 17. mai feiring i hagen rundt ambassadørboligen. Velkommen er både nordmenn, dansker, ambassadepersonel, ambassadører fra andre land. Rundt 100 personer var tilstede.
Mads, 10 år, holdt 17. mai tale. Han sa bl.a. at han hadde nå forstått hva frihet var, når han tenkte på den frihet vi har i Norge i forhold til den frihet det gassiske folket har nå. Det han hadde lært, ville han ta med tilbake til Norge.
Tana Gospel Choir sang og underholdt oss etter Mads sin tale. De hadde skikkelig trøkk på sangen. De sang "Ja vi elsker" på norsk, selvsagt, og det greidde de veldig bra! Det norske flagget var med - Tana Gospel Choir hadde forstått at det var veldig viktig!

Etterpå gikk 17. mai toget rundt om i hagen. Flaggene svaiet i vinden, og "Hurra, hurra" ropene lød - om ikke overdøvend, så godt hørlige! Stian, 9 år, bærer flagget og fører 17. mai toget stødig framover.

17.mai feiring på Madagaskar begynner med frokost!

2009-05-18T12:16:00.000-07:00

Vi norske med NMS kontakt, samlet oss til frokost på Colbert, et av de flotte hotellene i hovedstaden, kl. 08 om morgenen. Da hadde noen av oss allerede vært tilstede ved den første gudstjenesten kl. 06 om morgenen. Og på Colbert var det pyntet med norske flagg!!!!

Noe av det første vi fikk vite, var at Norge hadde vunnet Grand Prix kvelden før. Arild holder mobilen høyt - men det var ikke alle som hørte noe derfra!
Her er både små og store samlet!

En dag på Isoraka

2009-05-13T11:53:00.000-07:00

En dag på Isoraka kan være stille og rolig. Mange nydelige blomster er å se der. De står en og en og gjør ikke alltid så mye av seg. Noen bysser på barn - og andre bygger på hus, endrer, restaurerer - eller prøver å få det tilbake til utseende det hadde for noen ti år tilbake. Arbeiderne kravler som noen akrobater på hjemmelagede stiger eller stilas. Hvor er arbeidstilsynet? Ikke alle er like opptatt av det bygningsmessige utseende i dette landet. Da er det godt å ha blomstene å feste øynene på!

Papirlommetørkle og Taxi - har det noen sammenheng?

2009-05-09T10:33:00.000-07:00

Rett borti gaten vår står det 3-4 taxier, med sjåfører, som jeg går forbi hver dag og flere ganger om dagen. Nå spør de ikke lenger hver gang jeg går forbi om jeg skal ha taxi, men hilser høflig og spør hvordan det går, innimellom prøver de seg, er litt frampå om ikke jeg skal kjøre med dem. Men jeg har bare ca. 200 m å gå til kontoret, så det klarer jeg å gå. Så en dag skulle jeg besøke den norske ambassaden. Den ligger på andre siden av byen, og med den trafikken som er her, bestemte jeg meg for å ta taxi.
Avtalte dagen i forveien med Taxi nr. 2211 TAB, og han var på plass til avtalt tid. Vi avtalte pris, og jeg satte meg inni. Bilen virket i rimelig bra stand, hadde til og med teppe i setene. På veien ut til ambassaden spurte jeg om det var noen kvinner som kjørte taxi. Sjåføren kunne fortelle at det var 3 kvinner som kjører taxibrousse i Tana og 2 som kjører taxi. Han visste ikke hvorfor ikke det var flere som prøvde seg, men det var en veldig dårlig betalt geskjeft, så det var ikke så mye å trakte etter.

Vel framme ved ambassaden, ba jeg om å få regning. Det kunne jeg få seinere, sa han. Jeg sa jeg skulle gå av nå. Da svarte han at han ventet. Jeg visste ikke hvor lang tid det ville ta, dessuten skulle jeg kjøre med ei venninne videre til Ivandry, og der kunne det være jeg ble ei stund. Til slutt skjønte han at det var ikke vits å vente på meg. Han tok fram faktura heftet sitt og penn og skrev den summen vi hadde avtalt.

På ambassaden traff jeg Hanne. Hun og jeg er med i 17. mai kommiteen. 17. mai skal feires i hagen til ambassadøren, så vi skulle være med ham hjem og planlegge, bla hvor toget skulle gå.

Da vi var ferdig der, var vi innom hos Hanne, før vi tok taxi tilbake - Hanne til ambassaden og jeg tilbake til Isoraka og kontoret mitt.

Etter å ha avtalt pris - som var langt under det jeg betalte på veien ut, gikk jeg først inn i bilen. Jeg så ned i gaten! Det var rustet hull i bilen på den siden jeg skulle sitte! Jeg var redd for å trakke helt i gjennom, så jeg sette meg ned på setet. Det var det ikke mer fjæring igjen i setene - så jeg trodde jeg gikk gjennom golvet - men det gikk bra.

Det var en helt annen standard på denne bilen! Inne i sentrumstrafikken pleier drosjene som oftest å slukke motoren, når de står i kø. Det er for å spare bensin. Sjåføren gjorde ikke det til å begynne med, noe jeg syntes var veldig greit. Men så ble vi stående i ro ganske lenge, og da ble motoren stoppet. - Og motoren ble startet igjen!! Først ble nøkkelen skrudd på, - men ingenting skjedde. Da så jeg sjåføren satt og fiklet med 2 ledninger som hang ned under rattet. Når han fikk ledningene til å møtes, da startet bilen! Det er en litt annen patent enn den jeg er vant med! Heldigvis hadde jeg ved flere anledninger fått erfare at bremsene virket!

Tilbake til Isoraka ba jeg etter kvittering. Det var helt greit! Det skulle jeg få, han måtte bare snu bilen først - slik at den ble stående i en nedoverbakke! Så ble bilen stoppet og han spurte om jeg hadde noe å skrive med. Han fikk kulepenn. Så leitet han litt rundt om - og spurte om jeg hadde noe å skrive på? Det hadde jeg selvfølgelig glemt, selv om jeg visste det var lurt å ha med seg en ubeskrevet papirlapp.
Det eneste jeg omsider fant som kunne brukes, var et ubrukt papirlommetørkle! Papirlommetørkle kan komme vel med på flere måter når en er ute og kjører taxi på Madagaskar- i hvertfall om du kjører med nr. 9241 TAC!

Ikke sjelden ber taxisjåføren om forskudd midt under kjøringen. Han har behov for å fylle drivstoff! Sist det hendte fikk han 10 000 A og kjøpte bensin for 5 000 A, det vil si ca. 15 NOK og 2 liter mer på tanken!

Noen glimt fra Antananarivo

2009-05-03T01:58:00.000-07:00

Vil vise noen få glimt fra byen her vi bor.
Her ser vi utover Antananarivo eller Tana, som vi forkorter det til. Her er rundt 2 mill. innbyggere i byen. Innimellom høyhus, småhus og gater er det store områder med risdyrking. Her er flater og høyder - og enormt mye folk.

Bildet, ved siden av, er fra trappene, ikke så langt fra der vi bor. Trappene går ned til Avenyen, som leder bort til jernbanestasjonen, der det ikke har gått tog på over 20 år. Vi kommer også til 13. mai plassen og Ambohimajatovy, begge disse stedene har det vært store demonstrasjoner og folkesamlinger de siste månedene. Det har vært opptøyer, demonstrantene er blitt møtt av militære, som har skutt varselskudd og noen ganger er det også blitt skutt på folk. Men 2. mai, var det stille i gatene.
Boligene til venstre ligger på veien opp til Andohalo, hvor Nils har kotoret sitt.

Bldet under til venstre er tatt fra samme området. Oppe i venstre hjørnet skimter vi teltene til de som har slått seg ned i parken der.

De som selger varer i trappene og på torgene er stadig tilstede, klare dersom noen vil handle. De merker godt at turistene uteblir, folk har mindre penger, mange har mistet jobbene sine. For det gassiske folket er det en vanskelig situasjon nå.

På restaurantbesøk med Johanne og Bjørn

2009-05-01T09:48:00.000-07:00

Le Jardin!
Etter skulebesøk i Tulear, bar det like til restauranten saman med Johanne og Bjørn for å få mat før ein starta på tilbaketuren til Fianarantsoa.
Le Jardin er ein koseleg restaurant, driven av ein italienar. Veggane og taket er dekte med gassisk kunst. Innehavaren kjøper inn kunst for å støtta. Stundom vidaresel han, men mykje samlar han. Då eg sat der begynte eg å mimra frå jula 2000. Julafta det året feira vi i denne restauranten i varme og pøsregn. Ei spesiell oppleving.
Denne gongen måtte eg sjølvsagt ha pizza. Kan berre seia at den var knallgod! Etter maten var det tid for retur nordover igjen mot Tana.

Besøk på skolen i Tulear

2009-05-01T09:18:00.000-07:00

Mandag var det skulen i Tulear som stod på programmet. Tulear er ein storby på sør-Madagascar. Her er eit stort Luthersk College. Denne skulen er ein teken ut som ein pilotskule i prosjektet. Eg hadde ikkje vore her sidan 2001 då eg arbeidde i UNICEF prosjektet. Må berre seia at det var litt trist å koma tilbake og sjå tilstanden. På denne skulen er det ein komite som skal arbeida for å få skulen på fote att. Johanne og Bjørn Leinebø er heldigvis med i denne komiteen.
Møtet vårt vart halde i eit bra klasserom. Rommet var framleis pynta med julepynt, men der var også ein del elevarbeid på veggane. Det er kjekt å sjå at dei enkelte stader er begynt å sleppa fri kreativiteten. Vanlegvis gjer elevane akkurat det same som lærarane, brukar lite kreativitet. På møtet vart stoda på skulen gjennomgått. Som bilete under viser, er det
ikkje alt som er like greitt. Taket i dette klasserommet er fullt i hol. Det ser nesten ut som nokon har stått under og skote med hagle gjennom taket. Det verste er at entreprenøren som held på med rehabiliteringa har hatt bølgeblikket av, skifta sperrer og lagt bølgeblikket tilbake på taket. Det må jo berre skiftast! Ellers vart det teke ei synfaring på andre byggningar og bestemt kva som bør gjerast. Etterpå snakka ein om det pedagogiske tilbodet til elevane. Dette er ein skule der elevtalet er synkande. Ein prøver å finna ut kvifor. Lærarane skal kursast og følgjast opp både når det gjeld språk og undervisning. Ein vonar framleis at dette skal kunna bli ein mønsterskule, men ein må vel vera så realistisk å våga vedgå at det krev stor innsats av alle dei impliserte.
Lærarbolig i utkanten av skuleområdet. Dette var boligen til rektor i mange år. No har han flytta, men no er det andre lærarar som bur her. Trur neppe det tilfredsstiller standaren til norske lærarar.

Besøk til skulen i Bezaha

2009-05-01T06:46:00.000-07:00

Lørdag 21.04.09 var det tid for skulebesøk i Bezaha. Dette er ein by langt sør på Madagascar. Vi hadde overnatta i Tulear og måtte kjøra tilbake ca 5 mil for å ta av mot byen. Dette er hovedveien mot Fort Dauphin. Det er no ein jordvei og inneheldt alt ein kan finna på ein slik vei. Men ein gong i tida har det vore asfalt i alle høve på enkelte strekningar. Dette fekk vi merka då vi kom inni område med svære krater med asfaltkantar rundt. Vi øydela eine dekket vårt på denne strekningen.
Dette var ein tur eg hadde sett fram til, spanande. Vi kjørte over slettelandet delvis i veien og delvis i hyppige diviasjonar der veien plutselg svinga utover slettene. Vegetasjonen var prega av steppene, mykje stivt, høgt gras med enkelte hardføre tre. Så kom vi inn i område med kratt og skog. Det var helst i nærleiken av stader der det var litt vatn. Vi kom til eit stort elveleie utan rennande vatn. Rart fordi det berre nokre dagar forut hadde vore syklon i området med enorme nedbørsmengder. Dette var berre forsvunne att, men det hadde nok gjort godt for jorda. Dyrelivet var heller sparsomt. Vi møtte spredte kvegflokkar med gjetarar som heldt seg behørleg på avstand frå veien. Men det var enorme mengder med grashopper som kom rennande over veien. Dei gassiske kollegane mine sa berre: "Stakkar Madagascar".
Då vi kom fram til byen, var det torgdag. Enorme menneskemengder. Eg kan vanskeleg forstå kvar dei kjem frå alle. Det var vanskeleg å koma fram til skulen, men velkomstkomiteen stod klar. Flokkar med barn venta på oss. Dei stilte seg freidig opp rundt meg for å sjå på denne rare utlendingen. Dei minste heldt seg i bakgrunnen, skreik dersom nokon drog i dei for å få dei fram. Men dei kjem dersom dei ser at ein skal ta bilete. Då klarer dei å overdøyva skrekken ved å koma i nærleiken av utlendingen. Dei fekk litt ekstra underhadning også. Då vi kom inn på skuleområdet, stoppa bilen like i nærleiken av 5 hundar som låg og slappa av. Med det same eg steig ut, vart føtene mine peppra med lopper. Har aldri opplevd noko slikt. Reaksjonen var sjølvsagt spark og kosting av leggar for å fri meg for lopper. Ungane som stod rundt lo, dei vaksen prøvde å vera høflege og skjulte latteren.

Så er det klart for møte. Vi starta ute under eit stort kilitre. Tenkte at det ville vera flott å ha møtet ute. Men vi oppdaga snart at det vart i varmaste laget. Difor foreslo leiaren i foreldreforeninga at vi skulle fortsetja inne. Det var godt å koma inn. Med på møtet var representantar frå foreldre, presten og rektor. Så var vi 3 som kom frå Tana. Skulen ønskjer å vera med i prosjektet vårt. Dei vart orienterte om korleis ein går fram. Vi inngår ein avtale med dei der kyrkja, skulen, foreldra og vi er samde om korleis vi skal arbeida framover.
Foreldra har alt laga gjerde rundt eit stort område der dei skal til å dyrka grønnsaker. Alt her må gjerdast inne for å spara det for hønene som er overalt.
Det skal bli spanande å sjå kva dei får til. I mine auge er det berre sand på heile området. Heldigvis har dei også vatn her.

Foreldra var interresserte i å få hjelp til å rehabilitera skulebyggningar. Så mangla dei klasserom og innventar til klasseromma. Desse var plasserte i fleire byggningar rundt i området. Då møtet var over, fekk vi omvisning på skulen.

Mme Jeno, leiaren for alle lutherske skular, kviler seg og er nok litt tankefull over situasjonen. Det ser ut til å vera behov for rehabilitering av klasseromma. Tavlene er malte på veggen. Det er lite som pyntar opp i klasseromma, men ein ser at dei har begynt å hengja opp teikningar og kart som dei har laga.

Statistikkane viser at dette er ein skule der det vert arbeidd godt. Dei aller fleste elevane har klart eksamen.

Etter synfaringa vart vi innviterte inn til rektor på middag. Det vart servert nydeleg mat, hena ritra med salat. Etterpå var det tid for å ta farvel for denne gongen. Eg vonar at eg får tid å koma tilbake til denne skulen for å sjå korleis det går. Men vi bruker mykje tid på å reisa til desse stadane som ligg langt frå Tana. Likevel er dette eit prosjekt som skal serva skular i lite utvikla område.

Retur frå Tulear og Bezaha

2009-05-01T06:11:00.000-07:00

Returen frå Tulear.
Vi kom seint avgarde. Vi skulle ikkje reisa seinare enn klokka 13.00, men som alltid vart vi seinka og forlet ikkje Tulear før klokka 14.00. Planen var å nå Fianarantsoa om kvelden, og at så skjedde ikkje altfor lenge etter at det vart mørkt.
Det var heller ikkje noko å seia på farten. Vi hadde ein driven sjåfør som var godt kjent på vegen. Vi suste forbi landsbyar. Det er 40 km fartsgrense i byane, men det virker som målet er å halda så stor fart som mogeleg. Då går det unna. Desse landsbyane er nokså like. Små hus med stråtak. Husa ligg like i vegkanten. I ein av desse byane vart vi stoppa av politiet. Dei spurde kvar vi hadde vore og kvar vi skulle. Dei ville også be oss kjøra varsamt fordi det var så mykje grasshopper i området. Det såg vi rett etterpå. Vegen var dekt med grasshopper. Det rann som elvar over vegen. Følte nesten ein høyrde knaselydane når vi kjørte over dei.

Landskapet varierer mykje. Ein kjører over store sletter med lite skog, men eit og anna kjempetre, baoba, ruvar i landskapet. Det blir likevel vanskeleg å fanga desse på bilete når bilen er i stor fart. Ein blir fylt med undring og respekt når ein ser desse kjempetrea. Dei er berre supre.
Når ein er ferdig med desse områda, kjem ein til eit område der dei grev fram store mengder med Safir-steinar. Her har vakse fram to byar, den eine heiter Ilakaka, den andre er navnlaus for meg. Då vi var her i 2001 var dette stort sett bebygd med rønner av plast, bølgeblikk og papp. No er der fleire kyrkjer, skular, tilbod på det meste av både godt og det som ikkje er så bra. Det er heilt utruleg å sjå endringane som har skjedd i løpet av kort tid. Det var rart å sjå byen seint på kvelden. Indarar sat innanfor gitter og vurderte safirsteinar som var levert inn for salg. Dei som skulle selja stod utanfor og venta. I dette området er det rein "Klondyke" stemning.

Nokre mil nord for Ilakaka ligg Izalo-fjella. Dette er eit merkeleg og interessant fjellparti. Det er så flott å gå i dette fjellet. Her kan ein møta lemurar, camelonar og andre kryp. Her kan ein bada i eit basseng som ligg i ein oase som nesten må vera Edens hage. Krystallklart vatn som kjem oppav fjellet. Ulempa er at ein er nøydd til å ha med seg guide når ein skal inn der.
På norsida av fjellet ligg Ranohira. Denne byen har også hatt ein eksplosiv folkeauke siste åra.

Like nordfor Ranohira ligg Horombe, ei svær slette. Det var flott å kjøra i dette området i solnedgongen. Ein kan jo tenkja på dei store mulighetane for jordbruk i dette området. Den avsatte presidenten begynte. Han har satt opp eit stort bygg, og anlagt svært maisåkrar. Eg veit ikkje kor lett det er å skaffa vatn i dette området. Det er stort sett berre gras som veks. Der det er ei klyngje med tre, der er det også ein landsby. Ellers er det stort sett berre kvegflokkane og
gjetarane deira som oppheldt seg i solsteiken her.

Så kom natta. Det vart svart rundt oss. Vi hadde passert Ihosy og var på veg mot Ambalavao. I dette området driftar dei mykje storfe mot innlandet. Det er svære kvegflokkar som vert drifta, stundom går dei på selttene og stundom på vegane. Når kvelden hadde lagt seg, var det fasinerande å sjå utover slettelandet. Mange av gjetarane hadde små plasttelt med seg. Så laga dei seg bål og kokte mat. Dyra hadde nok også roa seg. Så såg vi at dei hadde begynt med grasbrenninga. Brannane lyste opp i natta. Det er fasinerande å sjå, men det er så trist at dei framleis heldt på med dette. Mange stader er jorderosjonen formidabel, jorda renn vekk. Så står det att tuer med stivt gras. Klokka 22.00 om kvelden kom vi endeleg til Fianarantsoa. Då var det berre å få seg ein dusj, og så var det senga.

Slange i doen!

2009-04-30T10:28:00.000-07:00

Her er Elianne, hushjelpen vår, som fant slange i doen!
Hun hadde nok brillene på seg da hun så den!
Vi bor i sentrum i en millionby! I 3. etasje! Kan du tenke deg?
Vi hadde vært på reist ett par uker. Da vi kom hjem igjen, kunne Elianne fortelle om slangen som hun fant sammenkveilet oppe i doskoålen! Den nikket litt med hodet, akkurat som den så på henne! Ønsket den "Velkommen hjem", eller ville den helst jage henne for å få fred? Det får vi ikke svar på, for Elianne tenkte på "husfolket", som snart kom hjem, så hun jaget den avgårde med å renne vann i doen flere ganger! Det ble hun skikkelig takket for. Vi regnet med at nå er vi trygge, det problemet er løst!

Men den gang ei! I etasjen under oss er der bokhandel, som også har utsalg av gassisk kunst! Elianne snakket med de som jobber i butikken, og fortalte om gjesten vi hadde hatt. Da kunne de fortelle at de har hatt en slange inne i butikken for en tid siden!
Vi ble ikke særlig beroliget av det! Nå ser vi etter slange hver gang vi skal sette oss ned på doen! Det kan nok hende vi ser under sengen også, om vi ser den. Heldigvis vet vi at slangene på Madagaskar ikke er giftige - men de er så lange, tynne , sleipe, ekle - og mere til, så vi vil helst ikke møte de inne i huset, verken på doen eller andre steder!

Folkefesten fortsetter på Antsirabe????

2009-04-15T11:49:00.000-07:00

Vi hørte plutselig ståk og rop i gatene, og ser at det er et demonstrasjonstog på vei nedover allèen fra togstasjonen. Da kom jeg på at jeg hadde sett oppmonterte høytalere og ei dame som gikk med et sammenrullet banner, da jeg gikk forbi posten litt tidligere. Jeg så også mye folk i gatene, og lurte på om de ennå ikke var ferdige med påskefeiringen. Men nå altså, går det er et utroliglangt tog gjennom gatene! De roper slagord og går på!

Etter vel 1 time, kommer toget opp forbi Sanatoiet, der vi bor. Først i toget er noen motorsykler. En av dem bærer med seg det gassiske flagget.
Det ropes fortsatt - og entusiasmen er stor selv etter over en time gjennom gatene! Hva er det så som opptar folket i dag? Jo de bærer banner med på skrift om at de vil ha Ravalomanana tilbake som president. Noen bærer til og med bilde av den avsatte presidenten. Hørte det skulle være sagt på radio at 100% av Antsirabe sin befolkning ønsket Ravalomanana tilbake.
Her har en dame et lite rundt bilde av Ravalomanana i hånden.

På det store bildet under her, ser vi i et stort bilde av Ravalomanana. Entusiasmen er stor - men hva kommer egentlig til å skje? Det vet vi ikke ennå!

Velona Jesosy! Jesus lever!

2009-04-13T09:35:00.000-07:00

Velona Jesosy! Jesus lever! Jesus er stått opp av graven. Han har overvunnet døden! Han lever! Han har tatt all vår skyld på seg, så vi som tror er rene og rettferdige innfor Gud! Dette er budskapet i kirkene rundt om 1. påskedag - også her på Madagaskar! Vi synes vi er veldig heldige som får tro dette evangeliet!

I kirken her er det gudstjeneste kl. 06, kl. 10 og kl. 15 om søndagene. Vi begynte 1. påskedag med å gå på gudstjeneste klokken 06. Jeg var trøtt da jeg la meg kvelden før, så jeg ba om at Gud måtte vekke meg, så jeg kunne gå i kirken til den første gudstjenesten - og kl. 05.08 våknet jeg! Hadde akkurat tid til å gjøre oss klar og komme avgårde kl. 05.30. Tar ikke mer enn 5 min å gå. Vi gikk som i en stim av folk som skulle til kirke! Da vi kom fram, var det allerede veldig fullt i kirken, men vi fant en veldig bra plass - jeg tror Gud hadde ordnet med den også! Så begynte en dame, som satt langt framme å synge - og alle stemte i. Alle versene. Folk kan sangene utenatt eller husker hvilket nr. det er i sangboken! Utrolig! Flere sanger ble sunget før kl. 06. Da begynte gudstjenesten. Katedralen her på Antsirabe er ganske stor. Den rommer ca. 2500 mennesker - og det satt mange utenfor, som ikke fikk plass inne! Da det var ofring, begynte de som satt ute og de på galleriene. Ofringen hadde vart i ca. 1/2 time før de kom til oss! På bildene ser vi noen av alle dem som gikk fram for å ofre. Fantastisk å se så mange mennesker i kirken og på gudstjeneste! Vi er ikke vandt til å se så mange på en gang i kirkene i Norge, så vi ble nesten litt ør av å se på alle som gikk forbi oss og fram for å ofre! Ei som var med oss, sa hun var sikker på at det var 3500 tilstede i dag! Mange ungdommer og mange barn!

Kontrastene er store, for tvers over gaten her vi bor, har de tivoli, med pariserhjul, karuseller, små tog en kan kjøre i ring med - og mye jugl å selge. De har musikk og skrål i høytalere hele døgnet! Det er faktisk ikke en eneste pause! I andre land stopper de og begynner igjen, men ikke her! Det er ganske trøttende å være nærmeste nabo til slikt! Men det som er bra oppi det hele er at de faktisk sender kristen musikk innimellom! Blant annet "Kjærlighet fra Gud" runger fra høytalerne. Flott hva?