torsdag 13. november 2008

Endelig har jeg vært i Vorehe!


Endelig har jeg hatt en tur til Vorehe, en landsby på vest, der det er vanskelig med vegforbindelsen store deler av året – uansett tar det lang tid å kjøre inn dit. Et sted som misjonen har jobbet i mange år, og som jeg har ønsket lenge å få besøke. Vi var 4 personer fra misjonen, samt noen gassiske medarbeidere, som reiste med småfly – 10 seter. Vi skulle følge opp noen prosjekt der. Vi fløy først til Fianarantsoa, der vi bodde sist vi var på Madagaskar. Artig å fly over hustaket ”vårt”! Etterpå mellomlandet vi i Tulear. I Vorehe er der ikke flyplass, slik vi tenker det, men en ben flate, oversiktlig og grei, flystripen hadde bare 2 hjulspor! Men landingen gikk helt greit – flygeren traff sporene! Mens vi holdt på å lande, så vi ned på alle folkene som slapp alt de hadde i hendene og løp for å nå bort til flystripen før flyet landet! Det var faktisk flere hundre som rakk fram! De sto der og så på de ”rare kvite” som kom ut av flyet. I byene og landsbyene rundt om, har de bare en bil og det er prosjektet sin! Når vi vet det, var det litt rart å komme med fly!
Det var en helt spesiell stemning å gå rundt i ”gatene” innimellom stråhus og murhus. Om kvelden satt folk utenfor husene sine og kokte kveldsmat. Der var ingen gatelys eller lys inne i husene. Der var veldig varmt, slik at det rente ned etter ryggen og ansiktet! Månen skinte – det var ganske idyllisk!