mandag 29. juni 2009

Mandag 29. juni 2009

En ganske alminnelig mandag. En vinterdag på Antsirabe, 7,3 grader ute om morgenen og 14 grader inne i stua!
Begynte dagen med å kjøpe symaskiner til "Atelier Agnes". Kvinneforeningen i De Lutherske kirken på Antsirabe driver opplæring av fattige unge jenter, mellom 16 og 35 år, som ikke har fått gått noe særlig på skole tidligere, og som ikke får seg jobb. Jentene lærer å sy, strikke, hekle, brodere, lage mat, hygiene, osv. Arlette viser kry fram de nye maskinene, og jentene følger godt med!

Ettåringen, Birgitte, som reiste hjem for en uke siden, hadde gitt penger til 2 nye symaskiner til dette prosjektet. Arlette, leder for kvinneforeningen, ville ha meg med for å kjøpe maskinene. Det ble både maskiner og store trådsneller! Jenter i ivrig arbeid med søm.




Utenfor Atelier Agnes traff vi på noen barn som lekte seg. De plukker små papirbiter, litt sand og litt plast, som de "solgte". De voksne sitter ofte langs gatene og selger ett eller annet.




En liten gutt er sammen med mammaen sin og venter på at barnehagen skal åpne. Han har hue og sjal, som er godt kjent!
Etter en deilig midddag, tar "de gamle" siestaen i dissene og får hushjelpen til å ta bilde! Vi har det godt!

Og kvelden nærmer seg raskt! Solen er gått ned og mørket kommer brått.
Om kvelden var det middag på internatet, de norske her sammen med den norske ambassadøren og en gjest fra Norad.











Sykkelritt i Antsirabe!

Søndag var det uvanlig mye plystring på politifløyter, sirenebiler og folk i gatene rundt området til DenNorske skolen på Antsirabe! Vi tenkte selvfølgelig på demonstrasjoner, uro og politi/militære, som aksjonerte. Slik vi har hørt det mange ganger siste månedene!
Da vi undersøkte hva dette oppstyret var, oppdaget vi at det sykkelritt gjennom gatene her i Antsirabe. 26 runder skulle de sykle forbi DNS tunet. Bildet over viser en syklist som kjørte forbi politibilen, som skulle bane vei for ham!


Her kommer - teten - av syklistene, i hvertfall på de første rundene!

Bare en poussepousse? Men hvor er syklisten jeg tok bilde av? Han må ha syklet forbi i stor fart mens jeg knipset bildet! Nå er det bare poussepoussen igjen!

Politiet kjørte først. Tutet og stod i for å jage vekk folk, taxibrousser, sykler, poussepousser, sarety`er, hunder og ellers alt, som kunne hindre syklistene i å komme fram. I hvert gatekryss stod der minst en ploitimann, som fløytet og durte i vei. Var ikke alltid lett å forstå hva han mente med all fløyting, peking og vifting med armene!

Noen biler krysset like foran politibilen, som skulle vise vei for syklistene! Var redd for at syklistene skulle kjøre rett inn i politibilen, men det gikk bra.
En fullastet (og vel så det) sarety kom forbi der jeg stod. Haugen med møbler var ganske stor, og ikke særlig godt sikret. Et par ungdommer satt også oppå toppen! Lenger borte i gaten så jeg plutselig en mengde med sofaputer og annet ligge utover i veibanen! Men heldigvis var de raske til å få det inn på fortauet - før syklistene kom!
Jeg stod langt fra start/målstreken, så jeg vet ikke hvor mange som startet eller hvor mange som kom inn igjen i målområdet til slutt! Men været var vakkert og ungdommene tråkket i vei med iver og gnist! Kjekt å se på.

torsdag 25. juni 2009

Feiring av nasjonaldag 26.06.09

Madagaskar feirer nasjonaldagen! Vi er i Antananarivo og får med oss en del av det som foregår!


Det har vært mye oppmerksomhet rundt feiringnen - og forberedelsene har vart i flere uker. Flagg og tøystykker i nasjonalfargene har pyntet bensinstasjoner og hus i flere uker. Skolene har hatt fri dagen før - og kanskje noen dager etter selve DAGEN! Kvelden før begynte festen med fyrverkeri - med flotte raketter, som lyste opp på den mørke nattehimelen! Det pågikk i ca. 1,5 time. Det var kjempeflott å se på. Mange av rekettene var hvite, røde eller grønne, som fargene i det gassiske flagget.



Neste morgen var det salutt kl. 10, salutt omkapp med kirkeklokkene!
En liten stund etterpå kom 3 småfly flygende ved siden av hveradre. Etter dem kom 3 helikopter ved siden av hverandre de også. "Alle gode ting er 3" sies det, de var 3 men fløy i ring bare 2 ganger.


Det var stor feiring også på selve dagen. Mye folk, mye musikk og mye uro. Det var "salutter" hele tiden.

onsdag 24. juni 2009

Skolen Betela Morondava

Skolen Betela i Morondava er hardt rammet etter 2 sykloner, en før jul 2008 og en i begynnelsen av året 2009. På skolen var det 3 byggninger. En er helt rast sammen, en har mista taket og den tredje har store vannskader. Regn, vind og års slitasje har ført til at jernet kommer til syne i taket på skolen. Her viser rektor oss at det trengs rehabilitering på kontorene.



Bølgeblikket, som var tak på denne bygningen, er for det meste flerret av.



Dette klasserommet er det eneste rommet som kan brukes i denne bygningen. Der stod døren åpen, elevene har ferie, så ei geit tok like godt turen innom klasseromet. Den gikk fort ut i gjen - ikke mye undervisning på den!



Biblioteket ble brukt til lager for avblåst bølgeblikk!





Et tre hadde syklonen, lempet over taket på en bygning. Rektor ble oppfordet til å få det vekk, men han kunne ikke det, for da ville taket bli ødelagt. Vi sa at taket allerede var ødelagt så de kunne trygt fjerne treet.



Trappen opp til 2. etasje på dette skolebygget ser
ikke ut til å ha vært i bruk den siste tiden!
Likevel sa rekor at det var behov for å få den ordnet.






Under syklonen stod vannet langt opp etter veggene på flere av bygningene. Vannet har også laget hull i veggene mange steder.



Mange av husene rundt Betela ble tatt/ødelagt av syklonene. I utkanten av skolegården er det satt opp flere telt, som husløse får bo i.







mandag 22. juni 2009

Vi har flyttet til Antsirabe

Ja nå har vi altså flyttet til Antsirabe, 17 mil fra Antananarivo, som er hovedstaden. Vi har overtatt leiligheten Helena bodde i siste månedene, fram til hun reiste hjem 15. juni. Her er bilde av portalen inn til huset vårt utenfra og innenfra! Kjempeflotte Bogenvilla, som blomstrer flittig!
Også på trappen opp til ytterdøren bugner det av blomster. Greit med det en bare kan overta!

Vi bor på tunet til det som en gang var den norske skolen. Her er det god plass til å bevege seg utendørs! Vi trivs godt ute, så de siste dagene har vi hatt de fleste måltidene på verandaen.


Vi nyter det - år vi har besøk av Gunn Èlèn og Arild, det ser foresten ut som også i allefall Gunn Èlèn nyter noe! Vi nyter det når vi er med oss selv, helt alene!



Her kan vi se på vakre roser helt opp mot huset,


eller store trær som blomstrer like bortenfor!

Eller en "hagemann" som er oppi "gummiplanten" for å sage av noen greiner!

I husveggen står en enormt stor kaktus, om vokser til taket. Den er nydelig når den blomstrer, store hvite blomster, som bare står en morgenstund.

Kaktuser og "julestjerner" i skjønn forening.

Utsikt har vi også mot det gamle internatet til den norske skolen.







mandag 15. juni 2009

Hva opplever en på reisen til Morondava?


Det er ganske varierende landskap vi kjører i. Mye fint å se.
Her er kjøp av bananer langs veikanten.



Bildet viser landskap som er "flatet ut" ved hjelp av maskiner. Kanskje ikke så rart at man bare forsyner seg av massene når en skal bygge vei i et land som mangler det meste, men som har store fyllmasser like i trasekanten?

Elven, Mania, kommer ut i Tsiribina. Svære elver, som drar mye sand med seg.






Spesielle trær ----







Små landsbyer ---

lørdag 6. juni 2009

Tur til Morondava


Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. De stedene der asfalten ser bra ut, kan det plutselig være dype huller, så en må være på vakt hele tiden. "Slapper du av" kommer der plutselig et hull du reffer akkurat! Veien Antsirabe - Morondava er ca 50 mil. En strekning vi bruker 8-10 timer på. På de siste 4, 5 milene brukte vi 2 av timene! Lange strekninger er det fin asfalt vei. Men ganske lange strekninger er det bare rester av asfalten igjen. Det er bare huller i asfalt, eller underlaget til asfalten er iferd med å forsvinne i kantene også. Ca 10 mil er det veiarbeid, med grusvei. De stedene der asfalten ser bra ut, kan det plutselig være dype huller, så en må være på vakt hele tiden. "Slapper du av" kommer der plutselig et hull du reffer akkurat!

På strekningen er det utrolig mange broer. Og mange av dem mangler en del av kjørebanen. Kanskje det er noen som har hatt bruk for litt jern og bare "lånt" et lite stykke av broen? Eller broen har av "naturlige" årsaker mistet litt av festet sitt på ene siden. Da hjelper det å skøyte på med noe midlertidig - en må jo komme seg over.

Her er en blid og fornøyd gutt, som vi traff på Hotely i Miandrivazo!