Vi kom hjem 24./25. april 2010

Vi landet på Flesland til rett tid, kl. 22.30, med flyet vi hadde bestilt plass på - midt i disse "oske-tider"! Flyreisen gikk utrolig bra, alle flyene var i rute, det var stilt og fint i luften! kanskje asken fra Island hadde renset luften? Hvem vet!

Det var kjempekjekt å komme hjem - og bli møtt av Gert Erlend, Maria, Erlend og Johan på flyplassen. Avinor budre holdt vindusrutene rene, så bildene fra innsiden ble tydeligere! men de så vi kom, så var det bare å vente på bagasjen!

For første gang i historien var vi blant de første som fikk alle kolliene og kom oss ut i ankomsthallen! Og der stod ungene og smilte!

Så måtte vi innom mamma, selv om klokken var blitt 23.30! Hun var våken og ventet at vi kom! Vi stod bare i gangen, men så kom Ingunn og Hans - og plutselig "dukket" også Anne opp! Kjekt å treffe dem alle sammen.

Klokken var 00.30 da vi kom hjem. Det var gjort fint i stand til oss, og det føltes godt å komme hjem.

Neste morgen, søndag, var vi klar for å treffe familie og venner på bedehuset. Kalle ledet møte.

Ole Jørgen spilte og hadde opplegg for barna.

Audun Hjellvik talte,

og i forsamlingen var familie, slekt og venner! Det var godt å være sammen med dem alle!

"Bedehuskaffe" Hadde vi hos Gert Erlend og familien.

Og til middag kom mamma, Sindre, Elisabeth og Jens på besøk til oss.

Om kvelden var Magne Normann, Solveig og Kalle innom!

Vi hadde en fin dag, og koste oss!

Selv om vi nå er hjemme igjen, har vi mye mer å formidle fra opplevelser på Madagaskar. Regner med at det ennå vil bli en del på bloggen vår, så bare følg med!!!

Utdeling av klær og dåp i kirken Antsirabe 11. april

Det er fredag og kvinneforeningen er ferdig med å dele ut mat til fattige og trengende, voksne og barn. Hver fredag koker de ris, kjøtt og grønnsaker og deler ut til rundt 100 personer.

Nå er de akkurat ferdig med å vaske opp kjørler og kar - og så er de samlet igjen! Denne gangen for å dele ut klær til de 25 barna, som foreldrene har meldt opp til dåp på søndag!

Barna, som er mellom 1 mnd og 8 år, er klare og forventningsfulle!

Disse 3 jentene er søstre og alle skal døpes søndag 11. april.

Ikke alle som var påmeldt kom til denne samlingen.

Vi har fått en del barnetøy, som er gitt til fattigarbeidet på Antsirabe. Nå blir de ulike posene funnet fram og Arlette, lederen for kvinneforeningen, begynner å dra opp det ene plagget etter det andre, for å finne noe som passer til det enkelte barnet!

Hun synes alltid det er spennende å være med på!

De andre i kvinne foreningen følger godt med på det som skjer!

Denne jenta får ennå mat fra mammaen, slipper å bekymre seg for noe! Men mammaen har ikke mye å "rutte med"! Vi treffer dem på byen hvor de tigger. Mammaen har fått litt brød av oss.

Hun er blitt kjent med kirken gjennom arbeidet der, og nå vil hun at barnet på ett par måneder skal bli døpt!

Her får ei av de 3 søstre, (på bildet over) prøve et lyst fløyels skjørt, som hun kan bruke i kirken på søndag! Det passet akkurat!

Ei mamma prøver å gi barnet sitt, på et par måneder, litt mat. Hun "godsnakker" litt med barnet! Dama ved siden av virker betenkt. Mange minner kommer sikkert opp i hennes tanker. Da det var dåp i kirken i november, ble hennes eget lille barn døpt! Så ble barnet sykt, og døde like over nytt år. Nå stiller hun opp for å hjelpe de andre mødrene med sine barn!

Til den minste av de 3 søstrene, ble det funnet en blå liten kjole!

Hun vegrer seg litt for å ta den på!

Disse 2 søstrene bor med bestemoren sin. Faren kjenner de ikke og moren er plutselig "forduftet"! Bestemoren tar ansvar for å¨få barna døpt. Hun er også blitt kjent med kirken gjennom matutdeling og opplæring. Jentene går på alfabetiseringskurs, får lære å lese og å skrive.

Det var ikke klær i posene, som passet til alle barna, så det må bli ordnet med klær til de andre på lørdag.

Så er søndagen kommet og de barna som skal døpes, går fram selv, eller bæres av foreldre eller andre.

I kirken er det lagt opp slik at 2 barn blir døpt om gangen, med en prest på hver sin side av koret.

Medlemmene i kvinneforeningen hjelper til under dåpshandlingen. De er sammen med foreldre og barna og viser dem til rette. Noen av barna bæres til dåpen av damer fra kvinneforeningen.

Det er en høytidelig stuund!

Men ikke alle barna er like fornøyde!

En kry far med jenta si!!

Så er barna døpte, og de voksne er glade. En fantastisk flott opplevelse! Få være med å bære barn fram og overgi dem i Guds varetekt!

AKAMA - døveskolen i Antananarivo

Disse guttene holder på å skrive tallrekke med partall etter hverandre!

De er ganske ivrige! Læreren var gått ut for å hjelpe ei jente, men de "henger i".

Vi er på AKAMA, som er forkorting for Akan`ny Marenina Antanarivo. Den lutherske kirken på Madagaskar, sitt Døvesenter, som ligger i hovedstaden.

På skolen er det over 150 elever, og disse er blant de yngste.

Det er så kjekt å møte de meget ivrige elevene!

Elevene i denne klassen skal også skrive på tavlen, og venter på tur.

To timer i uken har alle på AKAMA formingsaktiviteter. Det trives de godt med, om de er store eller små.

I dag er det klipping og liming som er oppgavene!

Noe må en finne på med mens en venter! Er jentene for stor til å disse, synes du? Det ser ut som de har det bra! Du skulle bare prøve hvor kjekt det kan være!!!!

Benjamin er døveprest. Han reiser rundt om og besøker voksne døve, som er ferdig med skolegang. Han oppsøker landsbyer, og treffer mange ganger på døve barn, som ikke har fått undervisning. Ikke alle vet at døve barn kan få opplæring. Da forteller ham dem om mulighetene de har, også som døve! Innimellom reisingen, underviser Benjamin i kristendom på døvesenteret i Antananarivo.

Her er Adeline, blid og fornøyd, i en kristendomstime hos Benjamin.

Adeline er veldig flink i sportsaktiviteter. Var med til Kina på konkuranse i 2008. Hun har oppnådd å få gullmedalje!

Zanahary og Mandimby arbeider men informatikk. Begge foreldrene og søster til Zanahary er døve. Rektor forteller at det er flere elever som har døve foreldre.

Mandimby tok baccalaurial i fjor og er den første døve som har klart det! Hun har egentlig avsluttet skolen på Akama, men går der for å lære engelsk og data. Hun håper på at noen kan sponse henne, så hun kan få studere ved universitet i utlandet. Begge foreldrene til Mandimby er døde, og hun har ikke familie som kan hjelpe henne.

På formingsrommet har ei strikking i dag.

Lærerne her, Lolona og Lala, er begge døve. De koser seg når de er på forming! Hadde med noe garn og strikkepinner, fra Dale fabrikker. Det ble godt mottatt!

I bakeklassen holder de på med tebrød til goutè.

Endrissa gjør sin flid med kakene!

En døv som "oversetter" til tegnspråk, det som læreren underviser om.

Vi er inne i eldste klassen. Der er bare 2 elever i år, og begge er jenter.

Guttene faller av undervisningen etterhvert!

Men jentene ser ut til å klare seg bra!

Tredje siste året er det 2 gutter i klassen! En får jo bare håpe at de ståt på noen år til!

Fjerde siste året er det faktisk 3 gutter!

Nå er kakene til Endrissa ferdige - og hun er klar til å servere dem til rektor, Jules, Mme Jeannette og meg! Vi har vært innom de aller fleste klassene på skolen. Koselig! Kjekt å se mye bra arbeid!

Vi snakker om hvorfor så mange er døve i samme familie. Rektor Jules har tanker om at noe kan skyldes arvelighet. Men ca 90% er blitt døve etter ørebetennelse eller barnesykdommer, og dårlig eller ingen behandling av disse. Foreldrene er veldig fattige, og har ikke penger til å gå til lege når barna er syke!

Den gassiske stat har få tilbud til de døve barna.