Slange i doen!

Her er Elianne, hushjelpen vår, som fant slange i doen!
Hun hadde nok brillene på seg da hun så den!
Vi bor i sentrum i en millionby! I 3. etasje! Kan du tenke deg?
Vi hadde vært på reist ett par uker. Da vi kom hjem igjen, kunne Elianne fortelle om slangen som hun fant sammenkveilet oppe i doskoålen! Den nikket litt med hodet, akkurat som den så på henne! Ønsket den "Velkommen hjem", eller ville den helst jage henne for å få fred? Det får vi ikke svar på, for Elianne tenkte på "husfolket", som snart kom hjem, så hun jaget den avgårde med å renne vann i doen flere ganger! Det ble hun skikkelig takket for. Vi regnet med at nå er vi trygge, det problemet er løst!

Men den gang ei! I etasjen under oss er der bokhandel, som også har utsalg av gassisk kunst! Elianne snakket med de som jobber i butikken, og fortalte om gjesten vi hadde hatt. Da kunne de fortelle at de har hatt en slange inne i butikken for en tid siden!
Vi ble ikke særlig beroliget av det! Nå ser vi etter slange hver gang vi skal sette oss ned på doen! Det kan nok hende vi ser under sengen også, om vi ser den. Heldigvis vet vi at slangene på Madagaskar ikke er giftige - men de er så lange, tynne , sleipe, ekle - og mere til, så vi vil helst ikke møte de inne i huset, verken på doen eller andre steder!

Folkefesten fortsetter på Antsirabe????

Vi hørte plutselig ståk og rop i gatene, og ser at det er et demonstrasjonstog på vei nedover allèen fra togstasjonen. Da kom jeg på at jeg hadde sett oppmonterte høytalere og ei dame som gikk med et sammenrullet banner, da jeg gikk forbi posten litt tidligere. Jeg så også mye folk i gatene, og lurte på om de ennå ikke var ferdige med påskefeiringen. Men nå altså, går det er et utroliglangt tog gjennom gatene! De roper slagord og går på!









Etter vel 1 time, kommer toget opp forbi Sanatoiet, der vi bor. Først i toget er noen motorsykler. En av dem bærer med seg det gassiske flagget.
Det ropes fortsatt - og entusiasmen er stor selv etter over en time gjennom gatene! Hva er det så som opptar folket i dag? Jo de bærer banner med på skrift om at de vil ha Ravalomanana tilbake som president. Noen bærer til og med bilde av den avsatte presidenten. Hørte det skulle være sagt på radio at 100% av Antsirabe sin befolkning ønsket Ravalomanana tilbake.
Her har en dame et lite rundt bilde av Ravalomanana i hånden.







På det store bildet under her, ser vi i et stort bilde av Ravalomanana. Entusiasmen er stor - men hva kommer egentlig til å skje? Det vet vi ikke ennå!

Velona Jesosy! Jesus lever!

Velona Jesosy! Jesus lever! Jesus er stått opp av graven. Han har overvunnet døden! Han lever! Han har tatt all vår skyld på seg, så vi som tror er rene og rettferdige innfor Gud! Dette er budskapet i kirkene rundt om 1. påskedag - også her på Madagaskar! Vi synes vi er veldig heldige som får tro dette evangeliet!

I kirken her er det gudstjeneste kl. 06, kl. 10 og kl. 15 om søndagene. Vi begynte 1. påskedag med å gå på gudstjeneste klokken 06. Jeg var trøtt da jeg la meg kvelden før, så jeg ba om at Gud måtte vekke meg, så jeg kunne gå i kirken til den første gudstjenesten - og kl. 05.08 våknet jeg! Hadde akkurat tid til å gjøre oss klar og komme avgårde kl. 05.30. Tar ikke mer enn 5 min å gå. Vi gikk som i en stim av folk som skulle til kirke! Da vi kom fram, var det allerede veldig fullt i kirken, men vi fant en veldig bra plass - jeg tror Gud hadde ordnet med den også! Så begynte en dame, som satt langt framme å synge - og alle stemte i. Alle versene. Folk kan sangene utenatt eller husker hvilket nr. det er i sangboken! Utrolig! Flere sanger ble sunget før kl. 06. Da begynte gudstjenesten. Katedralen her på Antsirabe er ganske stor. Den rommer ca. 2500 mennesker - og det satt mange utenfor, som ikke fikk plass inne! Da det var ofring, begynte de som satt ute og de på galleriene. Ofringen hadde vart i ca. 1/2 time før de kom til oss! På bildene ser vi noen av alle dem som gikk fram for å ofre. Fantastisk å se så mange mennesker i kirken og på gudstjeneste! Vi er ikke vandt til å se så mange på en gang i kirkene i Norge, så vi ble nesten litt ør av å se på alle som gikk forbi oss og fram for å ofre! Ei som var med oss, sa hun var sikker på at det var 3500 tilstede i dag! Mange ungdommer og mange barn!

Kontrastene er store, for tvers over gaten her vi bor, har de tivoli, med pariserhjul, karuseller, små tog en kan kjøre i ring med - og mye jugl å selge. De har musikk og skrål i høytalere hele døgnet! Det er faktisk ikke en eneste pause! I andre land stopper de og begynner igjen, men ikke her! Det er ganske trøttende å være nærmeste nabo til slikt! Men det som er bra oppi det hele er at de faktisk sender kristen musikk innimellom! Blant annet "Kjærlighet fra Gud" runger fra høytalerne. Flott hva?

Påskefest på Antsirabe

Den store påskefesten på Antsirabe skal innledes med prossesjon. Her stiller sykkel poussene opp for å delta og for å reklamee for Orange - et teleselskap.


Og folkemengden samler seg! Bildene er tatt fra verandaen der vi bor denne gangen vi er på Antsirabe. Tvers over gaten er det rigget opp med Tivoli i stor stil! Dette arrangementet har vært holdt i ganske mange år etterhvert! Vi husker det fra før. Ølets fest er det. Mye øl blir derfor konsumert.


Og folkemengdene strømmer til! Det er utrolig mye folk ute i gatene nå, klarer ikke å formidle det med bildene.
Høytalerne står på hele døgnet, fra skjærtorsdag til 2. påskedag om kvelden! Ei av de gassiske mearbeiderne ringte til politiet for å spørre om ikke de kunne stoppe høytalerne litt på natta så det gikk an å sove, men hun fikk til svar at " er det fest, så er det fest!" Så vi har hatt det gående med full styrke like utenfor soverommet.

Her er karuseller i mange utgaver. Og kø!


Pariserhjulene går langt over de svære plakatene, som er plassert i gatebildet!

Her går det an å få kjøpt det meste- mye som en ikke har bruk for!




Det er en enorm fest dette. Folk kommer langveisfra for å være med. Vi snakket med noen som kom fra Tana, for å ha en stand her med klær. Virket som de var fornøyd med salget. Det er flott å se at så mange tar seg tid til å møte fram.

Det er også helt sikkert kjekt for folk å treffe mange kjente. For oss er det kjekt å se at folk koser seg. Men så vet vi at landet er i krise! En gjør seg mange tanker rundt det! - og så møter vi de borte i gaten, som ber om penger til mat eller stylo (kulepenn)!

Lassevis med trillebårer!

Torsdag var det tid for innkjøp av agrikulturelt utstyr. Vi kjørte til ein butikk der dei selde alt frå hengelåsar, badekar og møkkagreiper til trillebårer, sement og baderomsfliser. Vi skulle handla inn til nokre skular. Det som stod på lista, var spadar, greiper, river og trillebårer. Utstyret skal brukast i skulehagane der dei m.a. dyrker grønnsaker som vert brukt i skulekantinene. Viktig arbeid. Av trillebårene kunne vi velja lokalt laga og importerte. Vi vart fortalt at dei lokale var meir solide og robuste, men dei var ikkje så estetiske. Dessutan var dei mykje rimelegare. Vi kunne jo snart stadfesta at dei såg robuste ut, men skjønnheten var noko mangelfull. Likevel fall valget på desse. Vi kjøpte 38 stk. Desse skulle fraktast til eit lager for vidare distribusjon over påske.



Bilen vår passa ikkje akkurat til transport av desse mengdene. Då får ein bruka dei lokale transportane, og bilda viser korleis det foregår. To fulle kjerrer måtte til! I allefall kom trillebårene på plass og er klare for vidare sending. Det skal skje torsdag då vi skal ha eit kurs for rektorar som hjelper oss med oppfølging av skular. Vi skal drøfta saman med dei korleis og kva ein skal undersøkja når ein er på skulebesøk. Samstundes er det svært viktig å kunna hjelpa lærarane med det dei ikkje får til.
Vi har to spanande dagar framfor oss.

Pick nick i paviljongen i skolegården

Det er langfredag for middag. Johanne og Bjørn er på veg til Tulear, sammen med Wiclyffe venner. De har vært ute i oppdrag, i 2 grupper. Ene gruppen var i Marolambo og den andre gruppen var litt lenger nord for TamatavePå grunn av syklon på øst, måtte helikopter-reisen tilbake til Tana utsettes med en dag for Johanne og to dager for Bjørn.

Men nå er de på vei hjem, med bil fra Tana til Tulear. De tar seg tid til å stoppe på Antsirabe for å få litt mat og å snakke med folk! Koselig! Johanne var opptatt med å snakke med andre da bildet ble tatt!

Amboaloboka 7. april

Vi er kommet til Fianarantsoa byen vi bodde i 2000 og 2001. Kjekt!
Hotell Soafia besøkte vi noen ganger for å bade i bassenget. Nå fikk vi oss et rom med utsikt over bassenget - og vi måtte bare ned og prøve det! Det var godt og kjekt. Men like etterpå vi var kommet opp igjen, begynte det å regne - og det gjorde det i bøttevis til neste dag. Ut på natten hørte vi dt begynte å dryppe oppå taket til rommet vårt. Og plutselig hørte vi at det dryppet inn i rommet vårt - på teppet på gulvet! Rett utforbi sengen vi lå i!!!! Men vi ble ikke våte!
Vi skulle besøke Amboaloboka, Den Lutherke Kirken her sin skole for jenter. I mange år har det vært 2 årig bibelskole for jenter. Nå er skolen med i ProVert, et prosjekt der dyrking blant annet er hovedfokus. Skolen er blitt utvidet med ett år. Det 3. året er både for de som allerede går på bibelskolen, men også for andre. Dette året har de, i tillegg til dyrking og dyrehold, også opplæring i data, informatikk og regnskap.
Her dyrkes det planter til hekk.



Og her er det salat og grønnsaker. Bak ser vi hønsehusene, der de aler opp ulike flotte høner!


Mamisoa, Nils og Britt snakket med rektor ved skolen, sammen med noen av de ansatte. Vi var også på inspeksjon på skolen og området.







Rija, i Pro vert, gir råd og rettleiing til hun som har ansvar for regnskapet ved skolen.







Mens Ndrina underviser noen av jentene - som ennå ikke var reist på påskeferie.

Påskeferie på Døveskolen Antsirabe

Vi er på Døveskolen på Antsirabe. Her er barna klare til å reise på påskeferie!
Barna har 3 uker ferie i forbindelse med jul, 3 uker ferie rundt påske og 2 mnd. eller mer i sommerferie.
Her er bilde av noen som venter på å bli hentet. Kjekt å kunne disse for å få tiden til å gå!







Her er en av de som alt ble hentet på ferie!
Han er klar og kofferten er pakket! Godt at noen hjelper til med å bære!

Vi er ikke på E 39 men på R 7 - hovedveien på Madagakar

På hovedveien mellom hovedstaden Antananarivo og Antsirabe skjer det alltid mye. Det er ca. 17 mil, og tar ca. 3 timer å kjøre. Plutselig kan det komme en okse ut i veien - rett foran bilen. Det gikk greit å få stoppet uten å treffe på den - denne gangen!




Noen lastebiler kjører midt i veien - for at du ikke skal kjøre forbi dem!



Langs hovedveien blir det tørket mais eller ris - på asfalten i veikanten! Ikke alltid er der to kjørebaner. Når en så møter en annen bil og må kjøre forbi - kan det være en ikke kommer helt klar!



Vi kan stoppe langs veien og kjøpe grønnsaker! Her er det hushjelpen vår, Elianne, og Nils som forhandler om prisen!











Eller vi kan stoppe for å kjøpe frukt! Her er det epler i ulike utgaver, kaki, pærer, sitron og avocado! I dag gikk det ikke å prute! Men eplene var gode!










Og så plutselig - rett foran oss har vi en scooter. Sjåføren balanserer en potetsekk mellom beina!

Et fargerikt fellesskap - mange spennende opplevelser og erfaringer!