En tur i Antsirabe by

Antsirabe by, ein storby på Madagascar, men liten i forhold til Antananarivo. Men som i hovestaden er her allèar med zaccaranda, nydeleg! Her er eit vatn rett framfor Ranomafana. Der knausar dei gamle flotte badebygningane framleis. Dei har fått seg ein liten oppshining. Det kan ein ikkje seia om vatnet. Det er nesten gjengrodd av plantar. Dei blomstrar fint, men det er på grunn av forurensnigen.


Langs dette vatnet, spring det framleis fram varme kjelder. Det er mange gassarar som vaskar seg der, eller som drikk av vatnet. Det skal vera så helsig.

Det har vore ein del opprensking i denne byen siste tida. Byen er blitt "Ville de l'eau". Det gjenspeiler seg i sementkarmane rundt dei store trea i innkjørselen til byen. Desse er malte bål og kvite på eine sida av gata, på andre sida er dei malte raude. Der reklamerer dei likegodt for øl.

Kan ikkje seia at det er noko vakkert syn når ein ser bortgjennom gata og det er blåe "dekorasjonar" på eine sida av gata, og raude på andre. Tenkjer då på visse byar i Norge der det har vore på tale at enkelte foretak skal få reklamera mot at dei har visse service oppdrag. Desse kan ta lærdom av Antsirabe.

Men det ser ikkje ut til at pousse-pousse kjørarane bryr seg noko særleg om den nye opprustninga. Dei trekkjer på folk som er villige til å setja oppi vognene deira som før.
Ved Ranomafana er det blitt eit nytt parkanlegg. Der er benkar, alle raudmalte og pryda med reklame for øl. I tillegg er det satt opp eindel boder der ein får kjøpa scnaks og drikke. Utover veldane høyrer ein tydeleg at det er mange som har teke til seg for mykje av det siste. Det er blitt eindel uroleg i dette området om kveldane. Dette er i gunn nytt. Tidlegare har stillheten og roen senka seg saman med mørket.

Midt i Antsirabe er ein flott avene, og i enden av den tronar Hotel Des Thermes. Dette er eit flott hotel som nok har sett betre dagar. No er det lite turistar, og dette gjer stort utslag på økonomien.

Til tross for dårleg økonomi prøver dei å halda ein viss standard i oppkjørselen. Der er mellom anna ein flott fontene som er vannbyen verdig. Her er det kaktusen som er blitt strigla.

Her er Hotel Des Thermes
Er det ikkje flott? Her går vi stundom lørdag morgon og badar og kosar oss. Bør helst gjera det før sola blir for sterk. Sist lørdag vart eg grilla, men det gjekk bra likevel. Utruleg kor fort det går når sola er sterk.
Dette var ein liten tur rudt området her vi bur.

Besøk på Fihaonana, jordbruksskolen Vohipeno

Besøk på Fihaonana i Vohipeno!
Då vi kom , var studentane klare for morgonandakt. Presten som skulle ha andakta, var ikkje komen. Difor begynte dei sjølv med å bønestund og Bibellesning. Dei song også.

Vi fekk omvisning på skulen, og noko av det første vi møtte, var kaffibusken.

Clarisse var med frå ProVert.

Rektor på skulen var i Tana på møte. Difor var det Noely som viste oss rundt. Han er svært engasjert, og han forklarte villig korleis dei tenkte, planlegg og plantar. Dei forsøkjer å satsa på ein del ulike plantar, slik at nokon av dei heile tida kan gje avkastning. Han sa at dei er altfor avhengig av visse plantar. Så kjem det ein syklon, og så er avlinga øydelagt. No prøver dei å fnna plantar som kan klara både tørke og syklon. Bananpalmen er liksom den grunnleggjande. Dette er ein plante som gir frukt heile året, og er difor er svært viktig.
Dei har også eit område der dei tek vare på og prøver å gjenskapa den opprinnelige skogen.

Dei har planta mange slag plantar. Her ser vi ein nellikbusk. Der var ikkje frukt no, men når ein knepper eit blad, vert det god krydderlukt.



Bananpalmer har dei planta mange av i eit nytt forsøksfelt.

Like i utkanten kan ein sjå den opprinnelige skogen. Den er spanande og svært viktig å ta vare på.

Som alltid, friske barn finn på noko å leika seg med. Her har dei funne ei trillebår. Den er svær, men ein kjører og dei andre er passasjear. Men det vart for fristande å sjå på utlendingen som tek bilde, og med eingong inntek dei "fotooppstillingen."






Vakre blomar og blomstrande tre er det mange slag av på Fihaonana.

Brødfrukt er ei anna svært spesiell frukt. Den heng som svære posar oppetter stammen.

Etter ei lang omvisning i sterk varme og ei tom vannflaske, gjorde det godt å få setja seg ned i det nye gjestehuset med eit kaldt glas ananasjuice. Der vart også middagen vår tillaga. Det lukta sterkt av ingeferrot og nellik. Spanande å sjå kva det som vart kokt.

Fihaonana deltek i Det grønne programmet. Ein prøver å finna måtar å ta best mogeleg vare på resurssar og miljø, og formidla kunnskap om dette.

Her har dei konstruert ein kokeredskap til å koka ris i. Dei kokar opp vatnet med ris, set det over i eit skap tilpassa gryta og der veggane er isolert godt, så breier dei over sekkar og anna dekke, og risen er klar når studentane skal ha middag. Dei sparer mykje brensel på denne måten.





Risen er klar til å ausa opp.



Men før det var tid for mat, skulle Ndrina ha ei økt med studentane. Han underviser i "grøne aktivitetar"

Nokre studentar sette seg til å sy, og sjølvsagt måtte Britt ta bilde.








Som alltid finn Nilsen ein plante han har lyst på. Noely var med det same klar til å hjelpa. Han delte ei vannflaske, fylte med jord og planta.
Nokre dagar seinare var planten på plass i blomsterpotte utanfor huset på Antsirabe. Blomstrane var borte, men planten lever, og det vil vel koma nye blomster sjølv om det først blir etter at Nilsen er reist. Det var ein spanande og lærerik tur!

Blindeskolen i Farafangana februar 2010

I det vi kommer inn porten, ser vi mot det nye gutte-internatet

Der er plantet fine blomstrer.

Det er stilt og fredelig!

Vi blir møtt i porten av lærere og internat personale. Rektor er ikke tilstede, men de andre viser oss rundt.

Noen av ungdommene er ute og går.

En av guttene svarer på en addisjonsoppgave! Det blir helt riktig! Med hjelp av en kuleramme for synshemmede!

Dette bilde av ei europeisk jente hang til pynt i ett av klasserommene.

Læreren oppfordrer til lesing! Ikke alt var skrevet rett på blindeskrift, så hun måtte skrive på nytt og lese det om igjen! Men det gikk bra!

Jentene leser, forklarer og synes å ha det bra!

Vi er i klassen for handarbeid og kunst. Jentene fletter kurver, som de skal selge til inntekt for skolen!

Nils og ene læreren ser på ferdig arbeid!
Det er utrolig fint det de får til! Så det ble solgt både vesker og kuvert brikker i dag!

To av de minste guttene hjelper hverandre å finne veien!

De eldste, som går på videregående skole i nabolaget, er kommet til middag. De forteller at de bor på internatet, men følger vanlig klasse. De har ikke egen lærer på skolen, heller ikke bøker på blindeskrift. Når de kommer hjem om ettermiddagen, hjelper lærerne der dem. De leser leksene for dem og forklarer det som står der. De har ikke hjelpemidler tilgjengelig. Ingen maskin hvor de kan skrive blindeskrift - som de selv kan klare å lese! Når de skal ha eksamen eller prøver, har de en vanlig skrivemaskin, som de kan skrive på - men de er 5 blinde elever, så da må de vente på tur for å skrive eksamens oppgavene! Matte, geometri, er det vanskeligste faget å følge med på!

Inne på ett av soverommene, står middagen klar og venter.

Her er Ndrina i prat med de eldste elevene.

Fattigskolen på Antsirabe 04.02.10

Er på besøk på Fattigskolen på Antsirabe. Her begynte elevene på skole i oktober. Nå skriver de av lange ord fra tavlen. De skriver på de små tavlene sine, og er ivrig etter å vise hva de får til!




De er 20 elever som har undervisning fra kl 08.30 til kl. 10 om formiddagen. Da kommer neste gruppe på 20 elever, for å få undervisning til kl. 11.30.

Barna er ivrige etter å lære. En og en halv time er nok undervisning for dagen for dem.
Arlette sier at barna er sultne, de klarer ikke å holde seg våken alltid, men ligger framover pulten, for de er trøtt og utmattet. Men de vil gjerne være med og lære!

Dette året har de fått nye pulter på skolen. De er mye bedre å sitte ved, enn de bordene de hadde.

Disse barna er inne i klasserommet.

Utenfor sitter noen barn og venter på at kl. skal bli 10, så de kan få komme inn og lære mer!

Mens de venter, skriver de i boken de har fått!

De viser hva de har lært og at de kan skrive noe!

Ventetiden kan virke lang, men de finner alltid på noe å gjøre!

Her skjekker de ut om leksene er gjort riktig!

Arlette fortalte også om en gutt på 19 år, som hadde mistet begge foreldrene sine. Han holdt på med skolegang og bodde sammen med søsteren sin. Men søsteren kunne ikke fø han lenger, så hun hadde bedt han om å reise sin vei! Så bodde han hos en kamerat, som fulgte han til fattigarbeidet i kirken. Arlette synes synd på gutten. Han leser, og vil gjerne ta Bacc i august. Nå har han flyttet inn hos Arlette og mannen. De har lovet å hjelpe ham fram til han har tatt eksamen, dersom han leser ivrig og gjør en innsats for å klare eksamen!