Pick nick med døveskolen i Antsiranana

Jeannette, som la tilrette for at jeg skulle få besøke døveskolen i Antsiranana, (eller Diego, som er det franske navnet), mente at jeg måtte besøke den stranden Diego er kjent for! Men det var litt vanskelig å "rive seg løs" fra skolebarna. Derfor ble det til at jeg lovet å betale for en buss, slik at alle elevene kunne få være med på stranden! Jeg ville jo ikke være alene på stranden!

Så kom bussen, en fredag morgen! Vi var rundt 30 personer som skulle være med. Var her plass nok til alle? de trodde nok det var trangt om plassen, for jeg måtte gå inn først, slik at jeg i allefall fikk plass!

De andre ble stablet litt oppå hverandre! Og rektor Diamondra organiserer! Jeg hadde det skikkelig bra!


Her har Emma fått Eucelice på fanget!
Middagen er ferdig kokt og medbrakt!

Her ligger stranden! Nydelig, ikke sant!

Men før vi inntar vannet, må vi ha litt formiddagsmat, pariserloff med banan! Deilig!

Flere av barna hadde aldri settt havet før! De var veldig spente på hva dette var for noe! Noen begynner med å leke litt i sanden, mens andre skynder seg ned til vannet!

Her er bilde av Fidison. Han er den yngste, 5,5 år, og skeptisk til vannet!

Fidison, Berangere og Alde våget seg ikke ned på stranden engang.

Alde 7 år.

De satt alle 3 på trappen, der bagasjen stod. Da jeg så det, gikk jeg opp til dem, snakket litt med dem, og tok Alde i en hånd og Fidison i den andre. Jeg hadde vært på skolen i flere dager, og syntes jeg kjente dem litt. De tok meg i allefall i hånden, og gikk sammen med meg nedover. Jeg var spent på hvordan de ville takle det! Da de kom ned til stranden, gikk de utover med alle klærne på! Noen av de eldste elevene kom imot oss, og kledde av kjole og skjorts - og ungene fortsatte utover!!!

Snart kom vi ut til dem, som allerede var i full gang med bading og skvetting på hverandre! Heldigvis tok det ikke lang tid før Fidison og Alde slapp hånden min, og gikk med vennene sine! Jeg syntes det var utrolig greitt!

Berangere satt fremdeles på trappa, og synes ikke å interessere seg for vannet eller stranden. Jeg gikk opp igjen en gang til. Snakket litt med henne, og tok henne i hånden. Jeg ble veldig overrasket da hun gikk med meg. Berangere er 13 år, og kom til skolen i oktober 2009. Hun har ikke hatt noen utfordringer hjemme, de 13 årene før hun kom til skolen. Hun går dårlig, er redd for mye, våger ikke, osv. Men nå gikk hun med meg! Jeg var ganske stolt og spent på hvordan det kom til å gå! Vi nærmet oss vannet. Berangere begynte å gå senere, men gikk! De store kom løpende imot oss, begynte å skvette vann, hujet og ropte! Jeg prøvde å holde dem unna, var redd de ble litt for voldsom for Berangere. Vi sette oss ned i vannkanten, plasket litt og etterhvert ble hun mer og med vågsom! Men det var kjekt! Da hun til slutt gikk sammen med de store medelevene sine, hang rundt halsen på dem mens de svømte og plasket i vannet, var det en fantastisk opplevelse for meg!!

De store har det bra, men begynner å bli sultne! Maten blir funnet fram.

Jeannette og Diamondra er klar for mat!

Sitter inntil en husvegg og er ganske fornøyde!

Og guttene får servering på medbrakt sivmatte! Dette er deilig! Høne, ris og lauka!

Etterpå må vi ut i vannet igjen! Må nytte tiden ved havet!

Vi har det godt alle sammen!

Om ikke en er uti vannet hele tiden, er det alltid noe å ta seg til! Heldigvis hadde guttene fotball med!

Her leker Berangere og Christina sammen i sanden. Det lyser av Berangere! Hun har det bra! Men så har hun tatt et stort skritt i retning av å våge! Kjempebra!

Men tiden går og snart er vi hjemme på tunet igjen. Bussen har sett oss av et stykke unna, for veien var så dårlig at de kjørte en omvei, og vi gikk siste stykket!

Dagen hadde vært en flott oppleving for all! Kanskje størst for meg!!!!????